Den røde planeten fortsetter å fascinere, selv hele 50 år etter at menneskeheten (representert ved smarte geeks) sendte de første satellittene dit.

Det finnes naturlig nok mye rart å beskjeftige seg med hvis man skal forske på planeten Mars. Vår røde lillebror i solsystemet har en fascinerende historie som strekker seg milliarder av år tilbake, og forskere over hele verden finner stadig nye, spennende fakta om planeten.

Så sent som i fjor høst klarte NASA å bekrefte at det faktisk finnes rennende vann på Mars’ overflate.

Nå har en ung, kvinnelig forsker ved navn Mackenzie Day, mest sannsynlig løst en av de største gåtene på den røde planeten — Mars-kvisene.

Cheezburger art & design mars sunset

Solnedgang på Mars

Disse «kvisene» er egentlig store hauger med sand, stein og støv som ligger samlet i midten av de mange kratrene på Mars’ overflate.

Det store spørsmålet er imidlertid hvordan disse haugene har oppstått. Én av disse haugene, mer spesifikt den som ligger inne i Gale-krateret, er over fire kilometer høy. Da er det ikke lenger snakk om noen tilfeldighet.

Unge McKenzie gikk praktisk til verks for å løse gåten. Hun bygget en modell av et Mars-krater i en vindtunnel, fylte omgivelsene med sand og støv — og satte på vifta.

En god stund senere kunne hun notere de samme haugene som finnes på Mars, og konklusjonen er altså at mars-kvisene er skapt av vind gjennom millioner, kanskje milliarder av år.

I en pressemelding utdyper Mackenzie hvordan dette har gått til:

– På Mars finnes det ikke noe platetektonikk, og det er (nesten) ikke noe rennende vann, så det finnes ikke noe som kan dekke over disse formasjonene, og gjennom milliarder av år så oppstår disse haugene som et eksempel på hvordan landskapet faktisk kan endres ganske mye bare ved hjelp av vind.

En del av den fire kilometer høye gigant-haugen som finnes i midten av Gale-krateret på Mars. FOTO: NASA/JPL-Caltech/MSSS

McKenzies forskning bidrar til ny viten om geologiske prosesser både på Mars og her på jorden.

Her hjemme har vi imidlertid både vann og platetektonikk, som endrer landskapet langt raskere enn vinden, og derfor er det sannsynligvis svært sjelden at vi kan se lignende tilstander her på jorden.

Via Gizmondo

Toppbilde: NASA/JPL

 

National Geographic