Tid. Et merkelig fenomen som har fascinert menneskene siden, ja … tidenes morgen.

Vi vet at den subjektive opplevelsen av tid varierer mellom mennesker og situasjoner. Noen har alltid dårlig tid, mens barn og andre raringer har all tid i verden.

Nok vissvass:

Tid har også interessert vitenskapsfolk. Den tekniske og intellektuelle prestasjonen det har vært å lage stadig mer avanserte og nøyaktige klokker har imponert mange, og de fleste vil kanskje tenke at vi vet «alt som er å vite» om tid.

Men det stemmer ikke. Én eiendommelig egenskap ved tid har fascinert forskerne i snart hundre år: Nemlig at tiden synes å gå fremover. Hvorfor er det slik?

Vitenskapsfolk kjenner dette fenomenet som «the arrow of time».

video science space earth astronomy

Kort forklart er det slik at hendelser på mikronivå, for eksempel i kjemi, synes ikke tid å ha en like tydelig «retning». Hvis tiden reverseres vil de vitenskapelige teoriene som blir brukt til å beskrive prosessen fungere like godt som normalt. Dette kalles tids-symmetri.

Slik er det ikke i på makronivå (altså i vår verden), hvor det er tydelig (i hvert fall for oss mennesker) at tiden flyter i én bestemt retning.

Hvis vi reverser for eksempel en video av et flykræsj ser vi tydelig hvilken vei som er feil og hvilken som er «riktig». Hvis tiden derimot var symmetrisk ville videoen av flykræsjet sett lik ut om man spiller den forlengs eller baklengs.

I astronomien snakker man også om den kosmologiske tidspilen, «the cosmological arrow of time», som knyttes til universets kontinuerlige ekspansjon.

Svære greier. Men hva nytt har egentlig  forskerne kommet opp med?

Jo, professor Joan Vaccaro ved universitetet i Griffith har kommet opp med en plausibel forklaring på hvorfor tiden tilsynelatende beveger seg fremover.

Ifølge hennes kalkulasjoner så skiller ikke de fysiske lovene mellom tid og rom, men ettersom vi opplever de to fenomenene så forskjellige må det være noe som gjør at tiden endres.

Professor Joan Vaccaro ved Griffith’s Centre for Quantum Dynamics. FOTO: Griffith University

Professor Joans løsning på dette ligger i en spesiell type kvantefenomener, publisert i Proceedings of the Royal Society A.

Noen slike kvantefenomener oppfører seg nemlig ulikt ettersom man går (teoretisk) frem eller tilbake i tid. Denne egenskapen mener Joan er nøkkelen til å forstå hvorfor tiden bare går i én retning.

Professor Joan sikter til partikler som kalles K- og B-mesoner, og mener disse kan gi viktig informasjon.

– Hvis du vil vite hvor universet kommer fra og hvor det er på vei, må du ta tid med i betraktningen, sier professor Joan i en kryptisk uttalelse.

K- og B-mesonene oppfører seg nemlig litt forskjellig enten tiden går fremover eller bakover.

Vil du lære mer om tid som fenomen? Sjekk denne dokumentaren fra BBC:

Hun mener at hvis tid og rom virkelig er to sider av samme sak, bør for eksempel en bil plutselig kunne forsvinne fra gata — bakgrunnen for dette er at bilen har en avgrenset størrelse og en avgrenset posisjon, og hvis tid og rom er ett kan bilen også ha en avgrenset tilstedeværelse i tid.

I arbeidet sitt gjorde professor Joan endringer på ligningene som til vanlig brukes i kvantemekanikken. Resultatet ble at den matematiske forståelsen av tid og rom viste at de to fenomenene oppførte seg identisk, og at ligningene som ble brukt kunne utvikles videre til å omfatte ligningene som i dag brukes til å forstå hvordan vår verden fungerer, som for eksempel masseenergiloven.

De små forskjellene i hvordan K- og B-mesonene oppfører seg kan ifølge professor Joan gi vitenskapen en helt ny forståelse av hvordan tiden egentlig oppfører seg.

– De kan også hjelpe oss å forstå bizarre idéer som å reise tilbake i tid, sier Joan.

Bakgrunnen for dette er at selv om alt tilsynelatende beveger seg «fremover» med tiden, er det også alltid noen bittesmå «rykk» bakover i tid.

– Denne «lirkingen» bakover i tid vil jeg måle ved å bruke disse K- og B-mesonene.

Vi venter spent på resultatet.

Via Iflscience

Toppbilde: NASA/ESA/Hubble

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.