Du har flere problemer enn du visste om. Og minst ett av dem befinner seg i verdensrommet.

Vi snakker selvsagt om sola, til daglig best kjent som den boblende varme gasskula som muliggjør det meste av liv på jorda, med mulig unntak av Donald Trump.

La oss først understreke at den har gitt mye å være takknemlige for også:

Fotosyntese! Gratis oppvarming! D-vitaminer! Forretningsgrunnlag for solcellefarmer!

Imidlertid har sola også vist seg å være et lunefullt himmellegeme.

I det som eksperter foreløpig ikke har kalt «en klassisk ta og gi-situasjon» er sola nemlig en konstant trussel på grunn av et fenomen kjent som solstormer – massive energiutbrudd som slynger magnetisert plasma ut i alle retninger.

Og i en av disse retningene ligger altså jorda, den eneste planeten vi så langt har klart å bosette oss på.

Hvilken effekt ville det ha om en sådan solstorm faktisk skulle penetrere jordas magnetiske felt?

Slik ser det ut når en diger brennende gassklump fjerter. Video: NASA/Goddard

Vel.

Du vet den nye buede 70-tommeren din? Den som på fredagskvelder lar deg føle at du faktisk er gjest hos Skavlan til tross for at du egentlig er veldig klar over at du ikke har skrevet bok om den tunge tida som popartist?

Åkei. Og så vet du den nagende frykten for at et lynnedslag skal forplante seg gjennom det elektriske anlegget i heimen din og frese fjernsynets indre kretskort på et vis som ikke er dekket av forsikringen din?

Gang den frykten med ørten. Og opphøy den så i en potens av børten.

Ifølge AccuWeatcher vil en kraftig solstorm kunne ha potensiale til å slå ut utallige strømnett, for ikke å snakke om alle satelittene, kommunikasjonsnettverkene og flytrafikken verden over.

Også naturkatastrofer kan knekke strømmen. Under Hurricane Sandy i 2012 mistet deler av New York strømmen. Foto: David Shankbone / CC 2.0

Også naturkatastrofer kan knekke strømmen. Under Hurricane Sandy i 2012 mistet deler av New York strømmen. Foto: David Shankbone / CC 2.0

Sist gang jorda ble kraftig rammet av en solstorm var i 1859, og er kjent som Carrington-hendelsen. Den gangen var konsekvensene ifølge Ready.gov begrenset til branner på telegrafistkontorer og nordlys helt ned til Cuba.

Selv om det ikke har vært like kraftige solstormer i moderne tid, har vi ikke vært helt skjermet. I 1989 skapte en solstorm ifølge IFL Science en overbelastning i strømnettet til kraftselskapet Hydro-Québec. Millioner av kanadiere var uten strøm i ni timer.

Forskeren John Kappenman ved Storm Analysis Consultants gir en gjennomgang av hvordan solstormen i 1989 påvirket det kanadiske strømnettet. Video: IEEE Spectrum

Ifølge Dagens Nyheter var det også en solstorm som denne måneden bidro til at en rekke radarsystemer for flytrafikk ble slått ut sør i Sverige.

Men dette er småtterier. Ifølge NASA Science hendte den kraftigste solstormen på 150 år i juli i 2012, men bommet på jorda.

– Hadde den truffet, ville vi ennå vært opptatt med å plukke opp bitene, sier Daniel Baker fra Universitetet i Colorado til nettstedet.

Skulle en storm av samme styrke som den i 1859 faktisk treffe jorda i dag beregnes skadeverket i USA alene til å kunne nå to trillioner dollar, eller 17.302.900.000.000 kroner.

Og da snakker man bare om de rent økonomiske konsekvensene av å levne store deler av jordens befolkning uten strøm. Ready.gov lister opp en hel bøtte trøbbel man må være forberedt på, som tap av vann og kloakk, elektrisk oppvarming, offentlige transportsystemer og kommunikasjonssystemer.

Heldigvis er det noen som tar grep. Nærmere bestemt Det hvite hus.

Denne karen. Foto: Marc Nozell / CC 2.0

Denne karen. Foto: Marc Nozell / CC 2.0

I slutten av oktober lanserte de sin handlingsplan for å begrense skadene av en solstorm. Og det trengs. NASA beregner sannsynligheten for at jorda skal rammes innen ti år til å være så høy som 12 prosent.

Solstormer kan ikke stoppes, men det hjelper å være forberedt. Mange viktige systemer og infrastrukturer er sammenkoblet, noe som gjør dem sårbare. Foruten å redusere denne sårbarheten er god varsling et nøkkelpunkt i planen, ifølge Business Insider. Det bidrar for eksempel NOAA Space Weather Prediction Center med i form av solovervåkning døgnet rundt.

annonse
native

– Du kan tenke på sola som en slags vulkan. Det er vanskelig å forutsi nøyaktig når den vil ha utbrudd, men du kan se tegnene på at det bygger seg opp, sier senterdirektør Thomas Berger til nettstedet.

Om en kraftig solstorm skulle oppstå, kan senteret gi så mye som 12-15 timers varsel til spesielt utsatte instanser, inkludert flyselskaper, kraftselskaper og satellittoperatører. Styrkegraden, og dermed skadeomfanget, vil imidlertid ikke kunne fastslås for alvor før mellom 15-60 minutter før stormen treffer.

Astronomy Now rapporterte tirsdag at et nytt teleskop til 300 millioner dollar nå er under oppføring på Maui. Når teleskopet står klart skal det være i stand til å langt mer effektivt overvåke magnetfeltet rundt sola som driver frem solstormene.

Og mens amerikanerne forbereder seg, hva bør du og jeg gjøre?

Ifølge Ready.gov anbefales det å ha noen dunker med vann stående kaldt for å hjelpe med kjølig matoppbevaring. Ekstra fullt oppladet batteri til mobilen er heller ikke dumt, og en solcellelader kan være direkte lurt. Minnes du sånn fasttelefon man hadde på 80-tallet? Skaff en sånn, de blir ikke slått ut.

Og husk for all del å trekke ut den buede 70-tommeren fra støpselet i veggen om folkene som stirrer opp i sola plutselig skulle rope varsko.

Eller 2000-tommeren.

Toppbilde: En solstorm fra 2. oktober 2014, fotografert av NASA’s Solar Dynamics Observatory. Foto: NASA/Goddard/Sdo via en CC 2.0-lisens (bildet er blitt beskjært og snudd)

National Geographic