«NASA leder nasjonen vår og hele verden på en reise til Mars. I likhet med Apollo-programmet, setter vi ut på ferden for hele menneskeheten. I motsetning til Apollo, drar vi for å bli».

Slik åpnet NASA forrige måneds 36-siders rapport, «Journey to Mars: Pioneering Next Steps in Space Exploration» (last ned PDF). Endelig, flere tiår etter siste måneferd, ser de ut til å ta et oppdrag til Mars seriøst.

jtmars

Får NASA pengene og støtten de trenger, kan den generasjonen som vokser opp i dag få oppleve et forsøk på menneskelig bosetting på en annen planet. En som har brent for dette hele livet, og som vil inspirere nettopp denne nye generasjonen til å engasjere seg og gjennomføre det, er Buzz Aldrin.

– Arven etter den presidenten som går inn for at vi skal komme oss til Mars, vil vare langt utover hans sittende periode. Han trenger ikke være igjen for å oppleve det; navnet hans vil overleve og ha et ettermæle i tusener av år. Mer enn dronning Isabella, mer enn Columbus, sier Aldrin til IFLScience.

Det er snart 50 år siden den pensjonerte astronauten satte sine føtter på månen – som det andre mennesket i historien. Kort tid etter Neil Armstrong og hans berømte «lille steg» under den historiske ferden i 1969, klatret også Aldrin ned fra Apollo 11s landingsfartøy. Seks bemannede månelandinger ble gjennomført av NASA disse årene, den siste i 1972.

Siden da har vi aldri sendt et menneske i nærheten av så langt ut i rommet, desto mindre enda lengre ut.

Buzz Aldrin inne i månelandingsfartøyet, under Apollo 11 i 1969. Foto: NASA

Buzz Aldrin inne i månelandingsfartøyet, under Apollo 11 i 1969. Foto: NASA

Tidligere i høst ga Aldrin ut barneboka «Welcome to Mars», sammen med en annen NASA-veteran, Marianne J. Dyson.

– Jeg skrev boka for å inspirere de unge, fordi det er dem som en dag vil utføre oppdragene til Mars, og kanskje delta i dem. Kanskje de vil bli en fiolinist, en advokat, en ingeniør, eller en jagerflypilot om de er heldig. Eller kanskje de blir et av medlemmene i et mannskap trent av verdens ressurser, milliarder på milliarder av dollar, for å bli med på forberedelsene av mennesker som skal bli utvalgt og trent og forhåpentligvis bestemmer seg for å være pionerer – de første bosetterne, sier han til IFLScience.

Barna vil kanskje bli inspirert, men for de voksne er det én ting som er tydelig med en slik idé. Om vi «drar for å bli», om vi snakker om bosettere, da snakker vi altså om en énveisbillett. Vi snakker om at de som drar til Mars, aldri vil komme tilbake, men vil dø der.

– «USAs myndigheter vil aldri gå med på å sende folk for å dø på Mars», sier folk. Men kom igjen, tenk på historien. Tenk på de mulighetene som finnes for unge i dag, som kan bli historiske pionerer for fremtiden, sier Aldrin, og legger til:

– Pilgrimene på Mayflower seilte ikke rundt Plymouth Rock for en tur/retur-reise, de kom hit for å bosette Amerika. Mange mistet livet, men de gikk forut for det vi har i dag. Som en mann av militæret, har jeg i fellesskap med mange andre gått forut for ting som har holdt nasjonen vår pulserende, levende og optimistisk. Vi trenger å fostre optimisme og oppspilthet også for våre barn.

Selv innser han at han ikke vil være levende når vi endelig oppnår dette.

– Men det kan mine oldebarn være, sier han.

annonse
native

Og hva med NASA?

«Mars er et oppnåelig mål», skriver de i rapporten.

«Vi har brukt mer enn fire tiår på reisen til Mars, med overveldende suksessrike robot-utforskere. De første menneskelige stegene er blitt tatt gjennom vitenskapelig og teknologisk forskning ombord Den internasjonale romstasjonen (ISS) og i laboratorier her på jorda. Vi tar de neste stegene gjennom å utvikle Space Launch System (SLS) og den bemannede Orion-romkapselen, gjennom å demonstrere nye arbeidsrutiner som forenkler logistikken, og gjennom å forberede bemannede oppdrag inn i rommet mellom jorda og månen, slik som å utforske en fanget asteroide».

«Det er utfordringer med å nå Mars, men vi vet at de kan løses. Vi utvikler det som trengs for å dra dit, lande der, og leve der».

 

Toppbildet: Selfie fra Curiosity-roveren tatt 5. august i år. NASA/JPL-Caltech/MSSS.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.