«NASA leder nasjonen vår og hele verden på en reise til Mars. I likhet med Apollo-programmet, setter vi ut på ferden for hele menneskeheten. I motsetning til Apollo, drar vi for å bli».

Slik åpnet NASA forrige måneds 36-siders rapport, «Journey to Mars: Pioneering Next Steps in Space Exploration» (last ned PDF). Endelig, flere tiår etter siste måneferd, ser de ut til å ta et oppdrag til Mars seriøst.

jtmars

Får NASA pengene og støtten de trenger, kan den generasjonen som vokser opp i dag få oppleve et forsøk på menneskelig bosetting på en annen planet. En som har brent for dette hele livet, og som vil inspirere nettopp denne nye generasjonen til å engasjere seg og gjennomføre det, er Buzz Aldrin.

– Arven etter den presidenten som går inn for at vi skal komme oss til Mars, vil vare langt utover hans sittende periode. Han trenger ikke være igjen for å oppleve det; navnet hans vil overleve og ha et ettermæle i tusener av år. Mer enn dronning Isabella, mer enn Columbus, sier Aldrin til IFLScience.

Det er snart 50 år siden den pensjonerte astronauten satte sine føtter på månen – som det andre mennesket i historien. Kort tid etter Neil Armstrong og hans berømte «lille steg» under den historiske ferden i 1969, klatret også Aldrin ned fra Apollo 11s landingsfartøy. Seks bemannede månelandinger ble gjennomført av NASA disse årene, den siste i 1972.

Siden da har vi aldri sendt et menneske i nærheten av så langt ut i rommet, desto mindre enda lengre ut.

Buzz Aldrin inne i månelandingsfartøyet, under Apollo 11 i 1969. Foto: NASA

Buzz Aldrin inne i månelandingsfartøyet, under Apollo 11 i 1969. Foto: NASA

Tidligere i høst ga Aldrin ut barneboka «Welcome to Mars», sammen med en annen NASA-veteran, Marianne J. Dyson.

– Jeg skrev boka for å inspirere de unge, fordi det er dem som en dag vil utføre oppdragene til Mars, og kanskje delta i dem. Kanskje de vil bli en fiolinist, en advokat, en ingeniør, eller en jagerflypilot om de er heldig. Eller kanskje de blir et av medlemmene i et mannskap trent av verdens ressurser, milliarder på milliarder av dollar, for å bli med på forberedelsene av mennesker som skal bli utvalgt og trent og forhåpentligvis bestemmer seg for å være pionerer – de første bosetterne, sier han til IFLScience.

Barna vil kanskje bli inspirert, men for de voksne er det én ting som er tydelig med en slik idé. Om vi «drar for å bli», om vi snakker om bosettere, da snakker vi altså om en énveisbillett. Vi snakker om at de som drar til Mars, aldri vil komme tilbake, men vil dø der.

– «USAs myndigheter vil aldri gå med på å sende folk for å dø på Mars», sier folk. Men kom igjen, tenk på historien. Tenk på de mulighetene som finnes for unge i dag, som kan bli historiske pionerer for fremtiden, sier Aldrin, og legger til:

– Pilgrimene på Mayflower seilte ikke rundt Plymouth Rock for en tur/retur-reise, de kom hit for å bosette Amerika. Mange mistet livet, men de gikk forut for det vi har i dag. Som en mann av militæret, har jeg i fellesskap med mange andre gått forut for ting som har holdt nasjonen vår pulserende, levende og optimistisk. Vi trenger å fostre optimisme og oppspilthet også for våre barn.

Selv innser han at han ikke vil være levende når vi endelig oppnår dette.

– Men det kan mine oldebarn være, sier han.

annonse
native

Og hva med NASA?

«Mars er et oppnåelig mål», skriver de i rapporten.

«Vi har brukt mer enn fire tiår på reisen til Mars, med overveldende suksessrike robot-utforskere. De første menneskelige stegene er blitt tatt gjennom vitenskapelig og teknologisk forskning ombord Den internasjonale romstasjonen (ISS) og i laboratorier her på jorda. Vi tar de neste stegene gjennom å utvikle Space Launch System (SLS) og den bemannede Orion-romkapselen, gjennom å demonstrere nye arbeidsrutiner som forenkler logistikken, og gjennom å forberede bemannede oppdrag inn i rommet mellom jorda og månen, slik som å utforske en fanget asteroide».

«Det er utfordringer med å nå Mars, men vi vet at de kan løses. Vi utvikler det som trengs for å dra dit, lande der, og leve der».

 

Toppbildet: Selfie fra Curiosity-roveren tatt 5. august i år. NASA/JPL-Caltech/MSSS.

National Geographic