– Jeg hadde aldri forestilt meg dette, sier John Spencer.

Han er del av vitenskaps-teamet for New Horizons, romsonden som tirsdag ble den første til å passere tett inntil galaksens mest berømte dvergplanet, Pluto. Sonden hadde da tilbakelagt fem milliarder kilometer, over en periode på ni og et halvt år.

Det Spencer var så overrasket over på en pressekonferanse dagen etter, er hva det første nærbildet av overflaten avslører (via Universe Today).

NB: Se flere bilder nederst i artikkelen.

Foto: NASA-JHUAPL-SwRI

Foto: NASA-JHUAPL-SwRI

Bildet viser et utsnitt fra kanten av Plutos allerede berømte «hjerte», og ble tatt 1,5 time før sonden var på det nærmeste, fra 77 000 kilometers avstand. Utsnittet viser omtrent én prosent av dvergplanetens overflate, med oppløsning på cirka 400 meter per piksel.

Der en kunne forvente en herdet overflate spekket med kratre fra milliarder av år med kollisjoner og nedslag, er det tvert imot helt flatt og jevnt – bare avbrutt av skarpe, flere tusen meter høye fjell av is.

Dette avslører en overflate som er ung, og som til og med kan være geologisk aktiv i dag. NASA anslår at bakken er formet for bare om lag 100 millioner år siden, en brøkdel av solsystemets 4,5 milliarder år lange historie.

– Det er en av de yngste overflatene vi noen gang har observert i solsystemet, sier Jeff Moore, del av teamet som studerer Plutos geologi, ifølge NASA.

Fjellene på bildet anslås å være inntil 3 500 meter høye. Det betyr at de må være svært solide og sterke, og at de sannsynligvis består av vann-is (til forskjell fra for eksempel fryst metan eller nitrogen). Isen vil være ordentlig dypfryst der ute den kalde utkanten av solsystemet.

Men hvordan har fjellene oppstått? Her på jorda dannes jo fjell av vulkansk og tektonisk aktivitet. Og der ismånene til gasskjemper som Jupiter og Saturn kan varmes opp og formes av kreftene fra moderplaneten (og kanskje gi flytende hav under overflaten …), så finnes ingen slik ytre påvirkning her.

Det må, ifølge NASA, være en annen prosess som former overflaten og skaper fjell på Pluto – kanskje geysirer eller isvulkaner.

Geologien er også foreløpig et mysterium på Plutos partner, kjempemånen Charon. Et bilde tatt av langdistansekameraet LORRI dagen før sonden passerte systemet, viser at også denne har en bemerkelsesverdig glatt og jevn overflate:

Foto: NASA-JHUAPL-SwRI

Foto: NASA-JHUAPL-SwRI

Heldigvis venter det flere svar. En masse ny informasjon vil komme tilbake fra New Horizons i tiden som kommer, selv om den nå har passert systemet og fyker videre utover i Kuiperbeltet. Både kameraer og andre instrumenter jobbet på spreng da den passerte Pluto på tirsdag, og vi har bare fått de aller første smakebitene nå.

I de timene da sonden var nærmest Pluto (på det nærmeste var den tilsvarende en trettiendedel av avstanden fra jorda til månen), gikk sonden i svart – fordi alle systemene skulle få konsentrere seg om å samle inn data. Det tar ytterligere 4,5 timer å sende informasjonen hjem til jorda, og mye av den må behandles og analyseres av NASA og deres partnere før det blir forståelig for offentligheten.

Vi vil senere få se bilder med flere ganger bedre oppløsning enn disse (med detaljer som måler ned mot 70 meter), samt bilder fra flere vinkler som gjør det mulig med 3D-modeller.

 

Vi kommer tilbake med flere bilder, informasjon og reaksjoner fra passasjen av Pluto her på Natgeobloggen.no de nærmeste dagene. Følg også på vår Facebook-side.  

Her er noen flere bilder fra Pluto tatt de siste dagene, de fleste av dem før forbiflyvningen. Animasjonen øverst viser hvordan New Horizons orienterte seg mot Pluto da den fløy forbi. 

nh-gif

Foto: NASA/APL/SwRI

Pluto og Charon. Fargene er overdrevne for å vise deres mangfoldige geologiske og kjemiske komposisjon. Avstanden mellom de to er også redusert. Foto: NASA/APL/SwRI

Pluto viser frem hjertet sitt. Tatt fra 768,000 kilometers avstand den 13. juli. Foto: NASA/APL/SwRI

Pluto viser frem hjertet sitt. Tatt fra 768,000 kilometers avstand den 13. juli. Foto: NASA/APL/SwRI

Det hittil beste bildet av månen Hydra, som vi har visst minimalt om siden oppdagelsen i 2005. Oppløsningen er 3 km per piksel, som gir et mål på 43 x 33 km for den lille månen.  Foto: NASA-JHUAPL-SwRI

Det hittil beste bildet av månen Hydra, som vi har visst minimalt om siden oppdagelsen i 2005. Oppløsningen er 3 km per piksel, som gir et mål på 43 x 33 km for den lille månen. Foto: NASA-JHUAPL-SwRI

 

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.