Hvilken idrett er den tøffeste? Vi i Norge vet at det selvfølgelig er langrenn, men det visste ikke franskmennene som arrangerte de første triatlonkonkurransene på 1920-tallet.

Derfor ble triatlon, eller «les trois sports» som de kalte det i begynnelsen, en kombinasjon av svømming, sykling og løping. Det tok en stund før triatlon vokste seg fra å være en lokal konkurranse arrangert i Marne i Frankrike til å bli en verdensidrett.

På 1970-tallet slo idretten røtter i USA, og i 1978 ble verdens mest kjente triatlonkonkurranse arrangert for første gang; Ironman Hawaii.

Ryktene sier at Ironman oppstod som et resultat av en diskusjon rundt hvilken idrett som var tøffest: svømming, sykling eller løping.

Det endte med en sammenslåing av tre lokale utfordringer: Waikiki Rough Water Swim (3,8 km), Oahu Bike Race (180,2 km) og Honolulu Marathon (42,2km). Dette skulle være den ultimate manndomsprøven.

Første gang det ble arrangert stilte 15 atleter til start i det som skulle være nærmest umulig å gjennomføre. 36 år senere stilte 2247 atleter til start i VM i Ironman på Hawaii, inkludert meg selv, og de fleste fullførte. Den eldste som har fullført et Ironman innenfor makstiden på 17 timer er faktisk en nonne på 82 år.

Hun fullførte Ironman Canada i 2012 på tiden 16 timer og 32 minutter. Etter hvert som hun blir eldre høynes aldersklassene der hun deltar. Og du trodde kanskje det var for sent å begynne med triatlon?

I dag arrangeres det fulldistanse-triatlonkonkurranser over hele verden, og for nordmenn flest er den mest kjente Norseman. Norseman satte standarden for en ny type fulldistansetriatlon.

Distansen i seg selv var ikke lenger utfordring nok, så i 2003 satte Paal Hårek Strandheim i gang en fulldistanse med så kaldt vann, så hardt vær og så mange høydemetere som mulig.

Det finnes selvfølgelig også mer overkommelige triatlonkonkurranser. I 2000 var triatlon for første gang med i OL i Sydney. I Norge arrangeres det Olympiske distanser (1,5km svømming, 40km sykling, 10km løping) i nesten alle fylker, hvorav den nordligste, og kanskje vakreste, finner sted i Bodø.

Norge har utviklet et sterkt landslag for Olympisk distanse med flere OL-kandidater til Rio i 2016. Kanskje har vi til og med en medaljekandidat i bergenseren Kristian Blummenfelt.

Men jeg begynte ikke med triatlon fordi jeg ville til OL. Jeg begynte med triatlon fordi jeg liker å flytte grenser og se hva kroppen min kan tåle. I 2009 fikk jeg høre om Norseman av Edvard, en god venn av meg. Det skulle angivelig være verdens hardeste triatlonkonkurranse.

Ikke lenge etterpå var jeg påmeldt.

Klokken fem på morgenen den 5. august 2010 hoppet jeg fra fergen i Eidfjord for første gang. 3800m senere satte jeg meg på sykkelen som jeg hadde kjøpt bare to måneder tidligere.

Sammen med 200 andre deltagere syklet jeg fra Eidfjord og over Hardangervidda. Vel uvitende om hva som var beste næring under så lange distanser, dyttet jeg i meg hjemmelagde kyllingwraps med etterfølgende dobesøk.

Jeg satte fra meg sykkelen i Austbygde i Telemark og derfra begynte en 42km lang ferd til Gaustatoppen, 1883 moh. Da jeg omsider kom til toppen var jeg nær ved å besvime og jeg hadde kramper fra ørene til lilletærne.

Jeg kom på 128. plass etter nesten 16 timer og var strålende fornøyd over å ha klart å komme til toppen. Det var mitt første triatlon og skulle definitivt være det siste.

Slik ble det ikke. I skrivende stund er jeg i Sør-Afrika for å lade opp til årets første Ironman-konkurranse og 1. august stiller jeg til start i Norseman for femte gang. Etter å ha drevet med triatlon i noen år stiller jeg naturligvis bedre forberedt enn jeg gjorde for fem år siden.

Jeg har byttet ut kyllingwrapen med sportsernæring. Jeg har lært meg å tisse mens jeg sitter på sykkelen for å spare tid, og jeg er detaljfokusert på trening og ernæring i oppladningen.

Det eneste som kommer til å være likt når jeg detter over målstreken på Norseman i august, er utmattelsen, skjelvingen og svimmelheten.

Målet er ikke lenger bare å fullføre, men å gjøre det så bra som mulig. Og med 128. plass, 16. plass, 4. plass og 2. plass innabords er det naturligvis én plassering som frister ekstra mye.

Lars Christian Vold