Dette er utvilsomt noe av det sprøeste vi har lest på en stund. Forskere innen medisin tror nemlig at vi, innen to år, kan gjennomføre hodetransplantasjoner på mennesker.

Det betyr akkurat det det høres ut som: Å kappe hodet av en pasient og gi det en ny kropp.

Ja, eller å gi kroppen et nytt hode, da. Alt ettersom hvem sitt perspektiv du velger.

Det er den italienske kirurgen Sergio Canavero som har frontet ideen, og han har publisert en rapport som forklarer hvordan han vil gjøre det mulig. Det skriver New Scientist (via IFLScience).

Les også: Antibiotika blir mindre og mindre effektivt. Her er vårt nye våpen i kampen mot bakteriene.

Hodetransplantasjoner er i utgangspunktet ikke noe nytt. Et kjent, tidlig eksempel kommer fra den sovjetiske legen Vladimir Demikhov, som på 50-tallet gjorde en rekke forsøk på hunder.

Ikke bare transplanterte han hoder, men han laget hunder med to hoder òg. En kan spørre seg hvor vellykket det var, for de overlevde maksimum noen få dager.

Drøyt 15 år senere, i 1970, klarte amerikanske forskere å transplantere et hode fra én ape til en annens kropp. De koblet riktignok ikke sammen ryggmargen, og apen ble lam. Men den kunne se, høre og lukte. Den døde etter ni dager, fordi kroppens immunsystem avviste det nye hodet.

Det er dette som er de største utfordringene i dag: Det å kunne flette sammen ryggmargen og dermed få et fungerende sentralnervesystem, samt å få kroppens immunsystem til å godta endringen.

NB: Over og under finner du en dokumentarfilm i to deler, som tar for seg hodetransplantasjoner med utgangspunkt i denne apen.

Les også: Sjimpanser lar seg lure av dette trikset. Gjør du?

Canavero tror at vi nå kan overkomme disse hindringene, med litt innsats. Moderne medisin har utviklet seg enormt. Han ønsker å etablere dette som en måte å redde livene for eksempel til kreftpasienter.

Metoden hans går ut på at hodet først må kjøles ned (før det kuttes av), for å ivareta cellene der. Det samme gjelder den nye kroppen, som vil stamme fra en nylig avdød donor. Så starter prosessen med å fjerne hodet, som inkluderer å koble blodårer til små slanger, samt å kutte over ryggmargen med bokstavelig talt kirurgisk presisjon.

Etterpå skal prosessen reverseres, altså kobles sammen igjen med den nye kroppen. Canavero har foreslått å flette sammen ryggmargene ved å dynke dem i eteren polyetylenglykol.

New Scientist sammenligner ryggmargen med en bunt spagetti, som blir klissete og fester seg til hverandre dersom en dynker dem i varmt vann. Dette er det samme prinsippet, bare at det er fettet i cellenes membraner som vil klistre seg til hverandre.

Pasienten vil så bli lagt i koma, og være ved bevissthet igjen når han eller hun blir vekket en måned senere. Medikamenter skal gjøre at immunsystemet ikke avviser transplantatet i mellomtiden. Etter ett år med behandling og fysioterapi tror Canavero at pasienten kan gå og fungere som normalt.

Andre leger er ikke så skråsikre på at dette vil fungere. Ikke minst, et annet hinder for at Canavero får støtte til å forsøke er de etiske problemstillingene.

Dem er det nemlig mange av.

Vil du fortsatt være den samme personen? Hva med den nye kroppen, som en gang var del av en annen, virkelig person, med sine egne drømmer, ambisjoner, bekymringer og opplevelser? Tenk så rart det vil være om du mister en god venn, og så møter på kroppen deres senere, som del av en helt annen person.

At dette har skapt debatt, er Canavero fornøyd med. Ifølge New Scientist er det det han håpet på.

– Hvis samfunnet ikke vil ha dette, så gjør jeg det ikke. Men om folk i USA og Europa sier nei, så betyr ikke det at det ikke vil bli gjort et annet sted. Jeg prøver å gjøre dette riktig, men om du skal reise til månen, bør du være sikker på at du har folk som følger deg, sier han.

 

NB: Toppbildet er fra filmen «The Brain That Wouldn’t Die» (1962)

National Geographic