Melkeveien måler 100 – 120 000 lysår på tvers, og inneholder flere hundre milliarder stjerner. Dersom liv er et relativt vanlig fenomen når forholdene ligger til rette, da er sjansene overveldende for at det eksisterer mange andre steder i dette området. Vi har lett etter intelligent liv i verdensrommet i over 50 år.

Men er det nok å lytte passivt etter radiosignaler? Bør vi ikke sende våre egne signaler for å vise at vi er her? Det er få debatter som blir så høylytte som denne, og nå er den i gang igjen. For hvem vet hvem det er som lytter?

Skulle vi faktisk møte en annen teknologisk sivilisasjon, er det mange frykter det er det siste vi gjør.

Denne årelange debatten ble plukket opp igjen sist helg, under landsmøtet for American Association for the Advancement of Science (AAAS), der SETI-instituttet (kort for Search for Extra-Terrestrial Intelligence) spurte om det ikke er på tide å starte sendinger til kosmos. Det rapporterer blant andre Washington Post og NBC.

Les også: Hva med en romantisk date med et romvesen? Ikke hvis de ser ut som snegler og edderkopper.

Foto: Hajor/Wikimedia Commons. CC-lisens BY-SA 3,0

Radioteleskoper i New Mexico, USA. Foto: Hajor/Wikimedia Commons. CC-lisens BY-SA 3,0

Her er frontene steile. På den ene siden fryktes det at de som har kapasitet til å motta signalene kan være millioner av år foran oss i utvikling. Kanskje vil vi ikke få vite før det er for sent hvorvidt de har gode eller onde hensikter, og «Independence Day» (toppbildet) blir skremmende virkelig.

Da europeere for første gang seilte mot Amerika i kjølvannet av Kristoffer Columbus’ oppdagelse i 1492, da møttes to sivilisasjoner som var på ulike stadier av teknologisk utvikling, toleranse mot sykdommer, og samfunnsstruktur.

– Det endte ikke så bra for de innfødte amerikanerne, sier Stephen Hawking.

Han har brukt dette eksempelet for å illustrere hva som kan skje dersom vi mennesker nå skulle komme i kontakt med en mer avansert, utenomjordisk sivilisasjon. Han har derfor lenge vært en motstander av å utbasunere ut i rommet hvem og hvor vi er.

Han er ikke den eneste. Blant dem som deler hans syn finner vi kanskje ikke overraskende Tesla- og SpaceX-grunnleggeren Elon Musk, som også har advart mot farene ved kunstig intelligens.

Musk er en av et titalls prominente personer i teknologi- og vitenskapsmiljøene som har signert et dokument mot slik «METI» (Messaging Exstra-Terrestrial Intelligence, også kalt aktiv SETI), i forbindelse med helgens workshop.

– Vi mener at avgjørelsen om hvorvidt man skal sende eller ikke må baseres på en global enighet, og ikke hvile utelukkende på hva som ønskes blant en gruppe individer med tilgang på kraftige kommunikasjonsteknologier, heter det i dokumentet.

De påpeker i at en kosmisk målestokk så er det kun svært kort tid siden vi oppnådde teknologien til å sende og motta beskjeder fra andre deler av galaksen. Sjansene er derfor store for at andre sivilisasjoner med slik kapabilitet kan ligge millioner av år foran oss i utvikling. Skulle de ville oss vondt, da har vi kanskje ingenting å stille opp med i vårt forsvar.

Men trenger det å bli slik? Kan ikke det å prøve å få kontakt med andre intelligente vesener være et enormt skritt for menneskeheten, som kan få oss til å se vår plass i universet i et helt nytt lys? Nedenfor kan du se en lengre debatt om temaet fra 2010.

Les også: Stephen Hawking er en vitenskapelig rockestjerne. Men hva er han egentlig kjent for? Her er hans historie.


På den andre siden finnes nemlig det argumentet at hvis vi ikke aktivt viser hvor vi er hen, så vil vi aldri få kontakt med andre teknologiske samfunn, og at slik tilbakeholdenhet demmer opp for vår forståelse av kosmos, og vår rolle i det. Dette er synet til SETI-lederen David Black:

– Det kan være mange sivilisasjoner der ute, men dersom alle lytter og ingen sender, så er det ingenting som kommer til å skje, sier han til Sunday Times.

Det er å lytte vi foreløpig har gjort her på jorda. I over 50 år har mange av våre radiomottagere og teleskoper vært rettet ut mot universet, og lyttet tålmodig etter tegn på andre teknologiske samfunn. Foreløpig er det ingen resultater.

Selv om aktive sendinger altså er et kontroversielt tema, så har det riktignok «lekket» signaler ut i rommet fra våre radio- og tv-tårn gjennom hele det 20. århundre. Helt usynlige har vi altså ikke vært.

Les også: På 50-tallet haglet det inn med UFO-rapporter. Her er syndebukken.

Foto: H. Schweiker/WIYN and NOAO/AURA/NSF/Wikimedia Commons

Foto: H. Schweiker/WIYN and NOAO/AURA/NSF/Wikimedia Commons

Men det å rette våre kraftigste sendere mot stjernesystemer i vårt kosmiske nabolag med et utvalgt budskap, det vil være noe ganske annet. Blant annet Aribeco-observatoriet i Puerto Rico (bildet over), verdens største radiodisk (samt åstedet for klimakset i Bond-filmen «GoldenEye») kan bli brukt til å sende konsentrerte radiostråler mot andre stjernesystemer i vårt kosmiske nabolag.

Målene vil være områder der det er observert planeter som kan være egnet for avanserte livsformer. Blant annet er det foreslått å sende hele innholdet på Wikipedia mot et hundretalls stjernesystemer, ifølge io9.

Målene vil være innen noen titalls lysår unna, som bare utgjør en ørliten flik av galaksen.

Hvis du forresten lurer på hvorfor i all verden vi ikke har møtt noen romvesener ennå, så bør du se dette klippet:

Hvem sitt valg er det til syvende og sist å prøve å nå de andre sivilisasjonene som kanskje finnes der ute? Hvilke konsekvenser kan det ha? Det er et åpent spørsmål.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.