Visste du at én og samme mann laget nazistenes dødelige V-2-missiler, og senere den raketten som sendte de første astronautene til månen?

Wernher von Braun (1912 – 1977) har blitt kalt den utvilsomt beste rakettforskeren som noensinne har levd, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Selv om han som skulle bli en NASA-helt, hadde en fortid som SS-offiser – og tidligere i karrieren brukte talentet sitt til å skape en av krigens mest forhatte våpen.

Von Braun vokste opp i mellomkrigstidens Tyskland i en god familie, sønn av en minister, og med en mor som kunne tegne sitt slektstre tilbake til flere europeiske kongehus.

Han var et multitalent, som kunne spille flere instrumenter og komponere egne verker, samtidig som at han allerede som 12-åring skapte rabalder da han festet seks fyrverkeri-raketter på en liten vogn, og sendte den av gårde på åpen gate.

Heldigvis kom ingen til skade, men den unge oppfinneren havnet i politiets varetekt.

Les også: Følger du med på «Kampen om tungtvannet»? Her er alt du trenger å vite om Hitlers atombombe

V-2-missil under transport. Foto: Imperial War Museum/Wikimedia Commons

V-2-missil under transport. Foto: Imperial War Museum/Wikimedia Commons

En slik anekdote står i skarp kontrast til det han skulle bli kjent for omkring 15 år senere. Da von Braun leverte sin doktorgrad ved Friedrich Wilhelm-universitetet i Berlin i 1934, hadde Hitlers nazi-parti allerede tatt makten i landet. Von Braun ble raskt innlemmet i deres militære forskningsprogram.

I 1937 ble han teknisk sjef ved nazistenes missilutviklingssenter, og samme år ble han medlem av partiet. I 1940 ble han også medlem i SS – angivelig fordi han ikke hadde noe valg. Det var enten å vise støtte, eller å bli utstøtt. Men han var beviselig mer involvert i nazistenes politikk enn han selv hevdet etter krigen.

Det var under SS sitt oppsyn at nazistene masseproduserte et av sine mest fryktede våpen: V-2-raketten.

V-2 var andre modell av de tyske «gjengjeldelsesvåpen» (vergeltungswaffe), opprinnelig betegnet A-4 (aggregat 4). Både V-1 og V-2 ble først testet i 1942, da «V»-en i navnet ennå stod for versuchmuster – «eksperimenttype». Men innen de kunne settes i operasjon to år senere, hadde bokstaven fått sin nye betydning.

De allierte hadde da tatt over initiativet i krigen, og sendte enorme bomberaid mot Tyskland. Disse ubemannede rakettene skulle gjengjelde skaden.

Hitlers gjengjeldelsesvåpen er tema i sesongåpningen av «Nazistenes byggverk», som starter i kveld kl. 22 på  National Geographic Channel.

Les også: Dette forsvarsverket skulle mure inne Europa. Et bevis på tysk effektivitet, eller Hitlers stormannsgalskap?

Grafikk av V-2-missilet. Klikk på bildet for større versjon. Laget av Eberhard Marx, CC-lisens BY-SA 4.0 (Wikimedia Commons)

Grafikk av V-2-missilet. Klikk på bildet for større versjon. Laget av Eberhard Marx, CC-lisens BY-SA 4.0 (Wikimedia Commons)

Forløperen V-1 var et kryssermissil – en «bombe med vinger», som du også får se i kveldens program.

Til forskjell var V-2 verdens første store ballistiske missil. Kort sagt akkurat det en ser for seg når en tenker på en rakett. Her var ingen vinger involvert, i stedet ble missilet skutt inn i en allerede kalkulert bane.

V-2 var en direkte forløper til etterkrigstidens romfartøy, samt til internasjonale ballistiske missiler med atomstridshoder. Det var kort sagt den teknologien som skulle forme den kalde krigen, og forandre krigføring for alltid. Og det var laget av Wernher von Braun.

Raketten var 14,1 meter høy, kunne bære en sprengladning på nesten et tonn (975 kg), og med en rekkevidde på inntil 350 kilometer. Langt nok til å ramme London fra kontinentet. Sammen med V-1 ble de masseprodusert under jorda på Mittelwerk-fabrikken i Harz-fjellene, sentralt i Tyskland.

Fabrikken var drevet av SS, under brutale arbeidsforhold. De brukte titusener av krigsfanger som arbeidskraft, hvorav så mange som 20 000 mistet livet. Våpnene skulle også kreve tusener av liv, men ikke i nærheten av så mange som omkom i produksjonen av dem.

– Jeg føler en veldig dyp og oppriktig sorg over ofrene for V-2-rakettene, men det var ofre på begge sider. Krig er krig, og når min nasjon er i krig, så er det min plikt å hjelpe dem å vinne, sa von Braun etter krigen.

Han hadde hjertet i forskningen sin, men ikke nødvendigvis i nazismen. Utsagnene hans støttes av det faktum at han på et tidspunkt i 1944 ble arrestert av Gestapo med mistanke om å forsinke eller sabotere utviklingen av våpnene, og satt fengslet i to uker.

Les også: Hitlers mest avanserte bombefly skulle legge New York i ruiner

Saturn V-rakett klar for siste oppdrag til månen, i 1972. Foto: NASA

Saturn V-rakett klar for siste oppdrag til månen, i 1972. Den er utviklet av samme mann som laget nazistenes V-2. Foto: NASA

Under den allierte invasjonen overga von Braun seg til amerikanske soldater, og ble én av svært mange tyske forskere og ingeniører som ble internert og etter hvert ansatt av USA.

Ti år etter krigens slutt ble han amerikansk statsborger, og enda fem år senere – i 1960 – ble han sjef for Marshall Space Flight Center i Alabama, en av NASAs viktigste avdelinger. Han skal ha vært en fremragende leder som fikk det beste ut av alle sine ansatte, og under hans oppsyn laget NASA rakettene som skulle ta igjen Sovjetunionen i romkappløpet.

Saturn V, deres aller største prosjekt, er fortsatt den største operative raketten i historien. Det var denne som for første gang sendte astronauter til månen, i 1969. Den var utviklet under von Brauns ledelse ved Marshall Space Flight Center.

Med en høyde på 110 meter stod Saturn V nesten like høy som Oslo Plaza. Til sammen 13 slike raketter ble brukt i Apollo-programmet (husk: de kunne bare brukes én gang hver; det er først nå at det private firmaet SpaceX prøver å lande sine raketter for å bruke dem på nytt).

De samme prinsippene som kan spores tilbake til V-2 er med på å drive utforskingen av verdensrommet den dag i dag. Pioneeren Wernher von Braun kan du lese mer om hos NASA.

I kveld starter altså en helt ny sesong med «Nazistenes byggverk» på National Geographic Channel, tirsdag 10. februar klokka 22.00. Senere i sesongen kan du bl.a. lære om Siegfriedlinjen og Ulvehiet.

NB: Fotografiet i toppen av artikkelen viser en V-2-rakett. Bildet tilhører NASA (via Wikimedia Commons). 

National Geographic