Månen viser aldri baksiden sin til oss her på jorda. Kanskje du noen gang lurt på hvordan fasene ser ut fra den andre siden?

– Én forskjell er at du også kan se jorda, påpeker Goddard-senteret til NASA i en ny film. De har satt sammen dette fascinerende klippet fra månens bakside, som de har laget med data fra romsonden Lunar Reconnaissance Orbiter (via Popular Science).

Fra denne vinkelen ser vi også jordas faser, der den skrur omkring sin egen akse som en klinkekule i bakgrunnen. Det er hypnotisk:


Les også: Her finnes oksygen, flytende vann – og kanskje liv? Obama vil gi NASA penger til å sjekke.

Filmen er laget som en «time-lapse» fra to ulike vinkler, som er animert basert på virkelige fotografier og undersøkelser fra romsonden.

I det første bildet er månen nesten full. Men om vi kunne sett den fra jorda i samme øyeblikk, ville den tvert imot ha vært en liten halvmåne i ne. I dette bildet (det samme som du ser i toppen av artikkelen) ser vi i en rett linje mot jorda gjennom månen, som det vil se ut fra avstand gjennom en teleskoplinse. Brennvidden er så stor at jorda fyller hele synsfeltet i bakgrunnen.

Senere får vi et vidvinkelperspektiv, som er enda mer fascinerende. Her ser vi også jordas bevegelse relativt til månen og seg selv; den slynger seg tilsynelatende fra side til side bak månen, mens den hurtig spinner om sin egen akse. Legg også merke til sola som fyker forbi. Det er solas posisjon som bestemmer om månen og jorda er i ny eller ne.

De to posisjonene har til felles at månen selv står bom stille. Hvordan kan det ha seg? Hadde du prøvd på et slikt låst perspektiv fra jorda, så ville ikke månen holdt seg i bakgrunnen.

Dette skjer fordi månen har det en kaller bunden rotasjon; den vender alltid samme side mot jorda. Tidevannskrefter har nemlig gjort at månens dreining rundt sin egen akse har bremset opp, helt til den ble låst å være nøyaktig lik omløpstiden rundt planeten.

Med andre ord tar det månen like lang tid å spinne om sin egen akse, som det tar den å gå én runde rundt jorda. Resultatet er at vi her på bakken alltid ser den samme siden av månen.

Helt frem til 1959 var det et mysterie hva som lå og lurte på den «mørke» siden (den er ikke egentlig mørk, bare umulig å se fra vår vinkel). Det var dette året at Sovjetunionens romsonde Luna 3 ble den første til å få et glimt av den sagnomsuste baksiden.

Månens bakside fotografert av Luna 3 i 1959 (t.v.) ved siden av et nytt bilde fra LRO. Foto: NASA

Månens bakside fotografert av Luna 3 i 1959 (t.v.) ved siden av et nytt bilde fra LRO. Foto: NASA

Tenk på det: mennesker har stirret opp på nattehimmelen og studert månen siden tidenes morgen, og selv for astronomene i det antikke Hellas skulle det ta flere tusen år før en ble klok på månens mysterier. Det er i vår generasjons levealder at disse svarene endelig er kommet.

Baksiden mangler de mørke, glatte «havene» som vi ser fra jorda, og er desto mer spekket med kratre i alle former og fasonger.

For flere bilder av månen og dens bakside anbefaler vi å sjekke ut dette klippet, som viser frem noen av de aller beste bildene fra LROC – Lunar Reconnaisance Orbiter Camera:


Les også: Så lenge ville du overlevd på de andre planetene i solsystemet.

Siden 1959 har vi tatt en masse bilder, men har fortsatt til gode å virkelig utforske denne siden av vår følgesvenn. For eksempel er det ingen av månelandingene som gikk rundt på baksiden. Her er det en masse rom for videre utforsking i årene som kommer.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.