I dag er det premiere på en film vi har gledet oss til lenge: «The Theory of Everything». Dette er historien om Stephen Hawking, den kanskje mest berømte vitenskapsmannen i vår tid. En mann vi er vant til å se i en rullestol, uten å være i stand til å røre seg eller snakke.

Men Hawking var en gang en ung, frisk, lovende student med hele livet og en lysende karriere foran seg. Filmen er en historie om kjærlighet som blir vunnet og tapt, om ambisjoner, kosmologi, vitenskap – og så sykdommen.

Og usikkerheten om han i det hele tatt ville få leve.

For hva skjedde egentlig med Stephen Hawking? Og for den saks skyld, hva er det han har gjort som gjør at han er så berømt? Her er alt du bør vite før du ser filmen.

«The Theory of Everything» tar utgangspunkt i memoarene til Hawkings første kone, Jane Wilde Hawking. Stephens sykdom begynte å melde seg kort tid etter at de møttes på det prestisjefylte University of Cambridge.

Hun ante ikke at noe var galt, da de møttes.

– Det falt meg ikke inn. Jeg hadde knapt møtt ham, da jeg en lørdag møtte noen gamle venner over kaffe, og de sa at «Jøss, det er trist med Stephen, ikke sant?». De fortalte at han hadde vært på St. Bartolomeus’ hospital i London og gått gjennom grusomme tester, og hadde blitt diagnostisert med en sjelden form for motornevronsykdom.

Det sier Jane Hawking til avisa The Guardian, i forbindelse med filmen.

– Jeg ble lamslått. Jeg likte ham, han var morsom, og det hadde ikke falt meg inn at sånne fryktelige ting kunne ramme folk på vår alder. Nå vet jeg selvsagt bedre, sier Jane.

Dette var i 1963, året da Hawking fylte 21 år. Han var da allerede i gang med en doktorgrad. Det var aldri tvil om at han var skarp, gutten som begynte å studere fysikk ved Oxford som 17-åring og syntes at pensum var «latterlig enkelt».

Han giftet seg med Jane i 1965. Et ekteskap som varte i 30 år, og ga paret tre barn.

I filmen portretteres de to av Eddie Redmayne (bildet øverst) og Felicity Jones. Begge er nominert til Oscar for sine tolkninger, og er favoritter attpåtil.

Redmayne er skremmende overbevisende som Hawking, selv på de senere stadiene av sykdommen. Sjekk klippet nedenfor, som viser hvordan skuespilleren gikk frem for å takle den krevende rollen.

Les også: «Star Wars»-spesial: Hvordan fungerer egentlig den galaksen, langt, langt borte?

Sykdommen det er snakk om er amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en progressiv og uhelbredelig form for motornevronsykdom. Den angriper nerveceller i ryggmargen og hjernen, og i gjennomsnitt vil de som får diagnosen kun leve i 3-4 år. Hawking er et unntakstilfelle. Han både lever og forsker fortsatt, over 50 år etter han fikk diagnosen.

Det kunne man likevel ikke vite den gangen. Sjansene var store for at det skulle bli en brå slutt på det livet og den karrieren som så vidt var kommet i gang.

Gjennom støtte fra familie og kolleger, og elektroniske verktøy som lar ham kommunisere, har Hawking ikke bare overlevd, men har klart å forske og å formidle sine innsikter.

Les også: Lever vi i «The Matrix» på ordentlig? Det er det mange seriøse vitenskapsfolk som mener.

Stephen Hawking opplever vektløs tilstand ombord en modifisert Boeing 727, på hans 65. årsdag den 8. januar 2007. Foto: NASA/Jim Campbell/Aeronews Network/Wikimedia Commons

Stephen Hawking opplever vektløs tilstand ombord en modifisert Boeing 727 «Vomit Comet». Bildet er tatt på hans 65-årsdag, den 8. januar 2007. Foto: NASA/Jim Campbell/Aeronews Network/Wikimedia Commons

Hawking ble tidlig en stjerne innenfor vitenskapsmiljøet, der han er en av verdens største eksperter på kosmologi – det vil si vitenskapen om universets historie og evolusjon. Eller som han sier i filmen: Han studerer «ekteskapet mellom rom og tid».

Allerede i 1973 la han frem den teorien han kanskje er mest kjent for, og som bærer hans navn: Hawking-stråling. Teorien om at sorte hull stråler, og over tid kan fordufte.

Einstein har vist at masse og energi er to sider av samme sak. Basert på dette kunne Hawking argumentere for at noe av massen i et sort hull kan gjøres om til energi, og dermed unnslippe gravitasjonsbrønnen, som følge av kvanteeffekter akkurat på hendelseshorisonten – det vil si på det punktet der ingenting egentlig kan unnslippe.

Ikke en gang lys kan unnslippe tyngdekraften innenfor hendelseshorisonten på et sort hull (derav navnet!), men Hawkings teorier viste at det altså likevel finnes partikler som kommer seg unna. Dette gjør at hullet over tid «fordamper» om det ikke tilføres ny masse.

Men, hei – Neil deGrasse Tyson forklarer dette bedre:

Denne oppdagelsen var ikke viktig bare fordi den forandret vår forståelse av hva sorte hull er, og hvordan de fungerer. Det var også et skritt i retning av å forene de to viktigste rammeverkene for moderne fysikk, nemlig kvantefysikk og Einsteins relativitetsteori.

Ingen av disse kan kalles «feil», men de går likevel ikke overens – de fungerer på helt ulike premisser. Enkelt sagt gjelder kvantefysikk for det små (atomer og enda mindre partikler/energier), og generell relativitet for det store (deg og meg, tog og fly, planeter, stjerner og galakser).

– Ingen hadde kombinert dette før ham. Det er «bad ass!», sier Tyson.

Hawking er en av dem som sammen med Carl Sagan, Richard Feynman og flere andre har gitt vitenskapen et ansikt utad, og gjort det både forståelig og populært.

Han ble kjendis for alvor med boka «A Brief History of Time» (1988), også kjent som «Univers uten grenser». Boka gir en populærvitenskapelig forklaring av hva universet er, hvordan det fungerer, og hvor det kommer fra. Hawkings innsikt og formidlingsevne gjorde dette til en enorm bestselger.

Bøker som denne har banet vei for at populærvitenskapen nå også har inntatt Hollywood.

– Det er fortryllende hvordan vitenskap som et tema, og vitenskapsfolk som karakterer, har fanget interessen til historiefortellere, sier Neil deGrasse Tyson i videoen ovenfor.

En annen slik film er «Interstellar», storfilmen fra i fjor høst, som går til store lengder for å fange vitenskapelige konsepter på film (inkludert sorte hull). Han som var en pådriver og rådgiver for denne filmen, var en tidligere kollega av Hawking, som faktisk også er en karakter i «The Theory of Everything». Nemlig Kip Thorne (spilt av Enzo Cilenti).

Selv om en film som «The Theory of Everything» kanskje ikke kan lære bort så mye i seg selv, så er det en fantastisk anledning til å rette oppmerksomhet mot vitenskapens verden og innsikter.

Les også: Kunne heltene i filmsuksessen «Guardians of the Galaxy» overlevd uten romdrakt?

«The Theory of Everything» er nominert til fem Oscar: beste film, beste manus basert på eksisterende materiale, beste film, beste mannlige hovedrolle (Eddie Redmayne) og beste kvinnelige hovedrolle (Felicity Jones).

Filmen har norgespremiere i dag, 6. februar.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.