Ordlyden bør kanskje heller være: «Hvor lenge kan du unngå å dø?». De syv andre planetene i solsystemet vårt er nemlig ikke spesielt gjestmilde.

Men hvis du absolutt måtte nødlande på en planet, hvor ville du klart deg lengst?

Vitenskapshelt Neil deGrasse Tyson gir svar:

– La oss starte i midten av solsystemet. Med sola. Du ville fordampet, sier Tyson, og knipser med fingrene for å illustrere at slutten ville vært momentan. Snipp, snapp.

Den populære vitenskapsformidleren delte nylig disse morbide innsiktene i forbindelse med sitt radioprogram, «StarTalk Radio». Han holder en doktorgrad i astrofysikk, så han vet da også hva han snakker om.

Sola er altså det stedet i vårt nabolag som dreper deg aller kjappest. Hva skjer når vi går lenger ut i solsystemet?

Les også: En seksåring spurte Neil deGrasse Tyson om meningen med livet. Svaret er fantastisk

Lsmpascal/Wikimedia Commons, CC-lisens SA 3,0 

Relativ størrelse mellom planetene i solsystemet. Illustrasjon: Lsmpascal/Wikimedia Commons, CC-lisens SA 3,0

Før vi går til den første av planetene, altså Merkur, må vi spørre: Hva med tomrommet imellom? Kan vi overleve der?

Når folk blir eksponert for verdensrommets iskalde vakuum på film, da får vi se hoder som eksploderer, eller kropper som umiddelbart stivner til porøs is. Men det er ikke slik det fungerer i virkeligheten.

I denne artikkelen gikk vi grundig gjennom hva som egentlig ville skjedd dersom man må en tur ut i rommet uten romdrakt, med utgangspunkt i hva som skjer med heltene i «Guardians of the Galaxy» og andre filmer som prøver slike stunt. Der forklarer vi at en svipptur ut i et vakuum ikke nødvendigvis en en dødsdom. Du vil ikke føle deg spesielt bra, men kan overleve om du kommer deg i sikkerhet igjen litt brennkvikt.

Å prøve å holde pusten er faktisk det siste du bør gjøre, fordi trykkforskjellen vil få organene dine til å ese ut, slik at allerede fulle lunger vil revne (au!). Det er ett problem. Temperaturen er et annet.

Mangelen på oksygen og atmosfærisk trykk er også et problem på Merkur sin overflate. Men temperaturen forholder seg her ganske annerledes: Den siden som er vendt mot sola er glohet, mens skyggesiden er iskald. Denne planeten har ikke en slik hjelpsom, tykk atmosfære som på jorda, som fordeler temperaturen jevnt utover.

– Hvis du står akkurat i overgangen mellom de to sonene, og roterer som en kylling på et spidd, så vil du ha vekselvis varme og kalde sider av kroppen. Da kan du kanskje klare å finne akkurat den riktige temperaturen, og kan overleve så lenge du kan holde pusten, sier Tyson.

Ja, bortsett fra at du ikke bør holde pusten, da. Likevel kan du i prinsippet overleve et minutt eller to på Merkur.

Les også: Wow! Denne kortfilmen tok pusten fra oss. En flottere visjon for solsystemet vårt har du aldri sett.

Neste ut er Venus. Venus er et forferdelig, forferdelig sted. Ikke dra dit.

Venus har en atmosfære der drivhuseffekten har gått amok, og overflaten holder høyere temperaturer enn en pizzaovn – over 460 °C. Tykke skyer av svovel dekker himmelen. På bakken er luften fylt av karbondioksid, og er så tett at det tilsvarer trykket på en kilometers dyp i havet.

Likevel ville du kanskje følt deg hjemme frem til du døde:

– Venus har veldig lik tyngdekraft og oppbygning som jorda, så det ville føles veldig kjent å traske rundt der. Frem til du fordamper, sier astrofysikeren.

Forventet levetid? Cirka ett sekund. Men i virkeligheten ville du ikke en gang kommet deg til overflaten.

Neste planet: Jorda.

– Du trenger ikke å holde pusten, og kan vare i omkring 80 år. Neste!

Les også: Før eller siden går jorda under. Kan vi kolonisere andre planeter?

Mars. Hit har vi jo lyst til å dra, og NASA planlegger det til og med. Men da skal astronautene ha på romdrakter (og de er skikkelig kule).

– Mars er veldig kald, men luften er veldig tynn, så kulda vil ikke oppleves fullt så bitende som den ville gjort på jorda, sier Tyson.

Men med nok klær på, så kunne du overlevd en liten stund. Som i rommet bør du ikke prøve å holde luften inne, og du vil miste bevisstheten etter noen sekunder, men om noen kommer og redder deg kan du klare deg i et par minutter.

Her slutter også moroa, Mars har vunnet konkurransen. For lenger ute kommer gasskjempene, og de har ikke dette navnet uten grunn. På Jupiter, den første og den største av dem, ville du aldri treffe bakken:

– Her finnes det ingen overflate å lande på. Du vil bare fortsette å falle innover i en gassfylte atmosfæren helt til du blir knust av trykket.

Akkurat det samme gjelder også for Saturn. Dessverre kan du heller ikke stoppe og ta en piknik ute på ringene, heller, for disse er ikke solide objekter. Det er snarere snakk om formasjoner av støv, is og andre partikler som blir holdt sammen av tyngdekraften, uten at de henger fast i hverandre.

Les også: Astronomer har funnet «Super-Saturn» i annet solsystem

Hva med enda lenger ute? Uranus og Neptun er også gasskjemper, så historien gjentar seg – du vil falle inn, og lengre inn, og aldri komme ut igjen. Det finnes riktignok et utall asteroider og måner utover i solsystemet som er solide, men så langt fra sola vil det være enda kaldere der enn på Mars.

Neptun er den ytterste av planetene, etter at Pluto så å si mistet lisensen i 2006. Dette er ikke en gasskjempe, men snarere en stivfrossen isklump. Akkurat hvordan den ser ut får vi se for første gang senere i år, nå som NASA sin «New Horizons»-romsonde nærmer seg i om lag 60 000 km/t.

Vårt første møte med Pluto kommer i juli.

Moralen i denne fortellingen er at jorda er vanvittig gjestmild i forhold til de andre planetene i solsystemet. Vi har en behagelig atmosfære, og et magnetfelt som hindrer solvinden i å blåse den vekk. For å nevne noe.

Det er ikke nøyaktig dette som ville skjedd om du prøvde å slå deg ned på en annen planet, men du ville vært like død:

total_recall_1990_funny_death

NB: Bildet over er fra filmen «Total Recall». 

National Geographic