Hendelsene på Hardangervidda og Rjukan under to vintre mellom 1942 og 1944 – det er Norges fremste krigsfortelling.

Vi hadde Kjakan, og vi hadde Max Manus. Men når en virkelig skal skryte av norsk motstand under krigen, da trekkes frem historien om de norske, britisk-trente sabotørene som sprengte tungtvannsfabrikken på Vemork.

Hva er det med denne fortellingen som fascinerer oss sånn?

Fortellingen om tungtvannsaksjonen har allerede vært filmatisert flere ganger, og flere skal det bli. Hollywood har begynt å snuse på historien igjen, for første gang siden 60-tallet (se nederst i saken). Det er i grunn ikke så rart – denne historien synes å ha alt.

Den har to av tidenes mektigste fiender: naturen og nazistene. Den har overlevelse mot alle odds, umulige avgjørelser, sitrende spenning, skijakter og eksplosjoner. Sorg og tragedie, men også enorme suksesser. Ikke minst at verdens skjebne tilsynelatende står på spill, idet målet er å stoppe Hitlers atombombe.

Forrige uke skrev vi om dette siste. Nemlig den tyske «uranforeningen», og hvorfor det var så viktig for dem å få tungtvann fra Norge. Tungtvann var et helt sentralt element for å drive deres planlagte reaktor, som potensielt kunne brukes til å fremstille en atombombe.

Det tyske prosjektet, hvor langt de kom, og hva tungtvann egentlig er for noe – det kan du lese alt om her.

Sabotasjen i Norge var ikke det eneste som stod i veien for at Nazi-Tyskland ble en atommakt. Men uansett hvor langt unna Hitler var å få atombomber inn i sitt allerede potente arsenal, så er det lite overraskende at de allierte maktene slo alarm. De kunne ikke risikere at fienden vant atomkappløpet.

Det ble derfor iverksatt en rekke aksjoner for å stoppe tungtvannsproduksjonen på Vemork. Det er dette som har blitt kalt «verdens beste fortelling». Her er det viktigste du må vite:

 

Grouse og Freshman

Operasjon Grouse («rype») bestod av en gruppe på fire norske motstandsfolk, som ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda den 19. oktober 1942. Hensikten var å forberede ankomsten til en større gruppe med britiske spesialsoldater, som skulle ta seg inn i fabrikken på Vemork.

De skulle da, som de sier så fint på engelsk, «blow it to smithereens».

19. november, en måned etterpå, var det 30 ingeniørsoldater fra den britiske 1st Airborne Division som tok av fra en flystripe nær Wick, helt nordøst i Skottland. De var fordelt på to glidefly, begge med to piloter, trukket av hver sin Halifax-bomber. Dette var operasjon Freshman.

Grouse sitt oppdrag bestod blant annet av å forberede en provisorisk landingsstripe for dem der på vidda. Men på grunn av dårlig vær var det ingen av flyene som fant denne stripa, der nordmennene ble stående hjelpeløse og veive med faklene sine.

Det hele skulle ende i tragedie.

Britisk Horsa-glidefly, som brukt under operasjon Freshman. Foto: ukjent, Wikimedia Commons.

Britisk Horsa-glidefly, som brukt under operasjon Freshman. Foto: ukjent, Wikimedia Commons.

Det ene flyet skal ha sirklet i nærheten av landingsområdet, men fikk aldri øye på signalene fra de norske motstandsfolkene. Kulden og uværet førte til isdannelse, og sleperen mellom Halifax-maskinen og glideflyet røk. Trekkflyet kom seg tilbake i sikkerhet, men glideren styrtet.

Enda verre gikk det med den andre gruppen, som aldri kom i nærheten av målet. Bomberen måtte slippe glideflyet, som gikk ned utenfor Egersund, før Halifax-maskinen selv styrtet i fjellet. Alle som ikke døde i sammenstøtene i de tre kollisjonene, ble tatt til fange av tyskerne og henrettet.

Totalt 41 mennesker mistet livet som følge av denne feilslåtte operasjonen. Disse var de 15 ingeniørsoldatene og to piloter fra hver glider, samt hele mannskapet på syv fra det ene Halifax-flyet.

For å gjøre det enda verre, så ble tyskerne nå klar over de alliertes planer for å sette tungtvannsfabrikken ut av spill. Så de skjerpet rutinene, og styrket vaktholdet. Det så mørkt ut for den allierte innsatsen.

Grouse ble værende på vidda over vinteren, i påvente av nye ordre. Som vi så i tredje episode av NRK-serien – den som ble sendt sist søndag – så var dette overhodet ikke planlagt. De gikk i skjul i en liten fjellhytte, og måtte klare seg selv gjennom den iskalde, norske vinteren.

På gode dager hadde de reinsdyrkjøtt å spise, fra dyr de selv felte. På dårlige dager spiste de innvoller, reinlav eller mose.

 

Gunnerside

Til tross for denne tragedien skulle Vemork-aksjonen bli kalt den mest vellykkede av alle sabotasjeaksjoner under hele krigen. Hva var det som skjedde? Gunnerside.

I stedet for å gjenta planen fra Freshman, ble det denne gangen besluttet å sende en mindre gruppe norske kommandosoldater fra Kompani Linge. Seks utvalgte nordmenn gjennomgikk intensiv trening for oppdraget, og ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda i februar 1943. Deres leder var 23 år gamle Joachim Rønneberg, spilt i NRK-serien av Tobias Santelmann.

De slo seg sammen med Grouse-gutta (nå omdøpt Swallow, «svale»), og natt til 28. februar var de ni mann som snek seg ned fra vidda i retning Vemork.

Stillbilde fra «Kampen om tungtvannet», den fransk-norske filmen fra 1948.

Stillbilde fra «Kampen om tungtvannet», den fransk-norske filmen fra 1948.

Fabrikken ligger i fjellsiden i dalen ovenfor Rjukan, i svært ulendt terreng. Den er plassert der fordi den henter sin kraft fra Rjukanfossen, som med sin store vannmengde og en total fallhøyde på 238 meter er en av de mektigste i landet, og en stor turistattraksjon før den ble lagt i rør.

Det gamle elveleiet nedenfor fabrikken graver seg dypt ned i dalen, og eneste vei over er en enslig, smal bro, 84 meter over bakken. Broen – som står der ennå, og er et populært sted å hoppe strikk – var selvsagt godt bevoktet.

Sabotørene valgte derfor den vanskelige ruta: de klatret ned i det bratte, dype juvet. De klarte å komme seg ned og opp på den andre siden, der de fulgte jernbanesporene inn mot fabrikken. Ingen ventet at de skulle komme fra den retningen.

De kom seg inn, plasserte ladningene, og rømte uten at et eneste skudd ble løsnet. Over 500 kilo tungtvann ble ødelagt, sammen med anlegget som laget det. Gunnerside-troppen under ledelse av Rønneberg tok seg deretter trygt over til Sverige på ski.

Tyskerne mønstret over 3000 soldater til å finkjemme vidda og fange de ansvarlige. Grouse-teamet var blitt værende igjen, og Claus Helberg (spilt av Christian Rübeck) var svært nære å bli tatt.

Det går gjetord om hvordan Helberg ble jaktet på ski over vidda av tyskere, og med nød og neppe kom seg unna etter en skuddveksling. Han skal dernest ha falt over et stup og brukket armen, og gått til en tysk lege for hjelp: han overbeviste dem om at det hadde skjedd mens han hjalp nazistene med å lete etter de norske sabotørene.

 

Bomberaidet og senkningen av D/F Hydro

Men dette var ikke enden på visa. Noen måneder senere var produksjonen i gang på nytt, og denne gangen med skjerpet sikkerhet. De allierte ville ikke risikere en ny sabotasjeaksjon, og sendte i stedet et raid med bombefly.

Nesten ingen av de over 700 bombene som ble sluppet ved Rjukan i november 1943 var i nærheten av å treffe målet. I stedet gikk 22 sivile liv tapt, inkludert mange kvinner og barn. Igjen ble fabrikken bare midlertidig satt ut av spill. Likevel valgte tyskerne nå å sende de gjenværende lagrene til Tyskland.

Ferga som skulle frakte tungtvannet over Tinnsjø. Foto: Hydro

Ferga som skulle frakte tungtvannet over Tinnsjø. Foto: Hydro

Fortsatt var noen av sabotørene igjen på vidda, inkludert Arne Kjelstrup (spilt av Torstein Bjørklund) fra Grouse-gruppen, og Knut Haukelid (Frank Kjosås – han som skyter seg i foten i serien) fra Gunnerside. Disse var igjen for å opprette et lokalt motstandsnettverk.

Haukelid var den eneste trente kommandosoldaten som var igjen, og det falt på ham å sette et endelig punktum. I februar 1944, et år etter Vemork-aksjonen, skulle tyskerne sende resten av tungtvannet til Tyskland, for å fortsette produksjonen i hjemlandet.

De dyrebare dråpene ble lastet på tungt bevoktede togvogner fra fabrikken og gjennom Rjukan, og kjørt om bord ferga D/F Hydro som skulle ta dem over Tinnsjø. En av Norges dypeste innsjøer.

Ferga var det svakeste ledd. Haukelid hadde på forhånd klart å snike seg om bord i båten og plantet eksplosiver på skroget, innstilt på å gå av når ferga var midt ute på sjøen. Tungtvannet gikk ned på 400 meters dyp, sammen med 14 sivile nordmenn og fire tyske soldater.

 

Filmatiseringer

NRK-serien «Kampen om tungtvannet» føyer seg inn i en lengre rekke filmatiseringer av denne historien. Den kanskje fortsatt beste av dem er den norsk-franske produksjonen med samme navn, fra 1948.

Dette er en rekonstruksjon av hendelsene der flere av sabotørene spilte seg selv, og anbefales til alle som ikke har sett den.

I 1965 kom Hollywood-versjonen, med en av datidens aller største stjerner i hovedrollen. Nemlig Kirk Douglas. «Helter i Telemark» var regissert av Anthony Mann, en av Hollywoods eksperter på historiske epos (og for øvrig den originale regissøren bak «Spartacus», som ble vraket til fordel for Stanley Kubrick).

Det kan diskuteres hvor vellykket det var denne gangen, men filmen er verd å se for de interesserte.

Kirk Douglas i «Heroes of Telemark».

Kirk Douglas i «Heroes of Telemark».

Nå skal historien tilbake til USA, og ikke bare fordi den norske produksjonen er solgt dit. Ingen ringere enn Danny Boyle, stjerneregissøren bak «Trainspotting» og «Slumdog Millionaire», jobber nemlig med en egen versjon. «Telemark» blir en miniserie i ti deler som skal sendes på kanalen FX.

Boyle har kalt dette for «en av verdens beste fortellinger», og vi klør etter å se hva han finner på med den. I tillegg har det vært snakk om en fremtidig Michael Bay-film! Akkurat det er noe vi i så fall ser frem mot med skrekkblandet fryd.

I mellomtiden har vi i alle tilfeller NRKs dyreste serie, og kanskje også en av deres beste, å kose oss med. Vi kommer i alle fall til å sitte klistret til skjermen i kveld, for den fjerde episoden.

 

Les også: Følger du med på «Kampen om tungtvannet»? Her er alt du trenger å vite om Hitlers atombombe.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.