En infeksjon eller betennelse kan være plagsom og ubehagelig. Men det er ikke nødvendig å samle familien og forberede seg på det verste: vi tar antibiotika, og så går det som regel helt fint.

Inntil antibiotika ble oppdaget i 1928 var det en helt annen sak. Lungebetennelser, revmatisk feber og tuberkulose var livstruende sykdommer, mens infiserte sår kunne kreve at du amputerte hele kroppsdelen.

Tenk om det skulle bli sånn igjen? De seneste årene har forskere slått alarm om at bakteriene er i ferd med å utvikle resistens mot disse medisinene. De blir «immune» mot antibiotika – og det er dårlige nyheter.

Men nå har man funnet en helt ny form for antibiotika, som kan være redningen. Det melder forskning.no.

Det var legen Alexander Fleming som oppdaget antibiotika, da han i 1928 dyrket stafylokokker, og oppdaget at bakteriene døde i et område der det hadde utviklet seg muggsopp. Denne muggsoppen kjenner vi i dag som penicillin.

Mellom cirka 1940 og 1960 ble det funnet en rekke andre, lignende antibiotika blant bakterier og sopper. Men så begynte det å stagnere.

Man har lett etter dem i mikroorganismer som lar seg dyrke i et laboratorium – men dette utgjør bare omkring én prosent av alle slike stoffer. 99 prosent av stedene der man kan finne nye antibiotika har derfor ikke vært utforsket. Nå som forskere har funnet en ny variant av medisinen, er det fordi de har klart å lete på nye måter.

Det er Losee L. Ling fra NovoBiotic Pharmaceuticals som har ledet prosjektet. De har klart å dyrke mikroorganismer fra jorda som tidligere ikke har latt seg fremstille i et laboratorium. Blant over 10 000 bakterier de undersøkte, så var det ett stoff som skilte seg ut. Det har fått navnet teixobactin.

Dette er et stoff som synes å virke på en annen måte enn penicillin og de andre kjente medisinene, og som derfor kanskje kan gi oss overtaket over bakteriene igjen.

Når bakterier blir resistente, er det fordi de relativt enkelt kan endre oppbyggingen av proteiner. Det er proteinene som vanligvis angripes av antibiotika – men dette er ikke tilfelle med teixobactin. Her angripes andre stoffer som er viktige for å bygge opp utsiden av bakteriecellen.

Riktignok virker stoffet ikke på bakterier med en lite utviklet cellevegg, såkalte gramnegative bakterier. Det vil si at det ikke hjelper mot for eksempel e.coli og salmonella.

Men blant grampositive bakterier, som stafylokokker eller streptokokker, så har forskerne ennå ikke klart å lage noen som er resistente mot den nye medisinen. Forsøk på mus er tilsvarende lovende.

Det skumle med at bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er at det er «smittsomt». Dersom én bakterie lærer å stå imot medikamentet, så kan resistensen spre seg ikke bare til andre lokale bakterier, men til hele bakteriegrupper.

Ifølge snl.no kan dette skje på grunn av en form for partikler, kalt plasmider, som finnes i bakterienes genmateriale. Spesielt i miljøer der det brukes mye antibiotika, for eksempel på sykehus, kan disse spre seg og dermed bidra til at medisinene over tid gjøres mindre effektive, selv ubrukelige.

Vi krysser fingrene for at teixobactin og fremtidige funn skal redde dagen.

Forresten er dette langt ifra det første medisinske stoffet vi har funnet i jorda. Forskeren som i sin tid fant ciklosporin, et stoff som muliggjorde organtransplantasjon, fant det i en jordprøve da han var på ferie på Hardangervidda!

Naturen synes å ruge på utallige overraskelser til oss, som venter på å bli oppdaget. Vi følger spent med.

 

Toppbildet: YouTube-faksimile fra Ted-ED.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.