2014 var et fantastisk år for romfart. Vi har for første gang landet en romsonde på en komet, og NASAs nestegenerasjons romfartøy Orion, som skal ta astronauter til Mars, har flydd for første gang. For å nevne bare et par av høydepunktene.

Det nye året bør ikke bli noe dårligere. Her har vi samlet noen av de astronomiske hendelsene vi gleder oss aller mest til å følge med på i år.

PS: Klikk her for å se alle de beste bildene fra verdensrommet fra 2014!

 

Dvergplanetene skal utforskes

Dvergplaneten Ceres, som ligger mellom jorda og Mars, skal få besøk av en sonde i år. Foto: NASA, ESA, Hubble-teleskopet

Dvergplaneten Ceres, som ligger mellom jorda og Mars, skal få besøk av en sonde i år. Foto: NASA, ESA, Hubble-teleskopet

I år er det ti år siden vi oppdaget at Eris, et objekt som går i bane rundt sola utenfor Neptun, er større enn Pluto. Dette var prikken over i-en etter en rekke nye innsikter som utfordret Pluto sin planetstatus.

Snart etterpå måtte skolebøkene skrives om. Siden 2006 har vi skilt mellom planeter og dvergplaneter, etter at Den internasjonale astronomiske union la frem nye kriterier. Eris, Pluto og Ceres er kanskje de tre mest kjente dvergplanetene i solsystemet i dag.

2015 er året der ubemannede oppdrag når frem til både Pluto og Ceres, og skal studere disse mye nærmere enn noen gang tidligere.

Romfartøyet Dawn er på vei til Ceres, og skal ankomme i april i år. Ceres er det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, og blir faktisk sett av noen som en kandidat for å finne spor av liv. Se denne filmen, fortalt av Leonard Nemoy, for spennende bakgrunnsinformasjon:


Dawn, som er drevet av NASA, har allerede gått i bane rundt den store asteroiden Vesta. Dersom ankomsten ved Ceres er vellykket, blir fartøyet historisk, som det første som går i bane rundt to forskjellige objekter i rommet.

Dette er nemlig det første NASA-fartøyet som kan styre inn og ut av bane ved hjelp av en ionemotor, en teknologi som bygger opp akselerasjon gjennom å slippe ut elektrisk ladde atomer (ioner) gjennom en dyse. Motoren er elektrisk, og kan lades opp med solenergi.

Bildene fra Dawn vil være de mest detaljerte vi hittil har sett av Ceres, og vi er spent på hva vi får se.


Kanskje enda mer spennende blir det når NASA-fartøyet New Horizons flyr like forbi Pluto den 14 juli. Denne sonden har nylig blitt vekket av en dvale den har ligget i gjennom mye av reisen, og har allerede rettet kameralinsene mot den berømte dvergplaneten.

I sommer vil vi få de første nærbildene av Pluto noensinne. Bildet i toppen av artikkelen er et forslag til hva vi kan vente oss å se.

New Horizons kan riktignok ikke bremse opp og gå i bane rundt den, men vil fortsette innover i Kuiperbeltet. Dersom det får gjennomslag hos NASA kan dette oppdraget senere sikte seg inn på et nytt objekt fjernt der ute i solsystemet.

Les også: «Star Wars»-spesial: Hvordan fungerer egentlig den galaksen, langt, langt borte?

 

En trilogi av formørkelser

Solformørkelse i Frankrike, 1999. Foto: Luc Viatour/Wikimedia Commons, cc-lisens 3,0

Solformørkelse i Frankrike, 1999. Foto: Luc Viatour/Wikimedia Commons, cc-lisens 3,0

Stjernekikkerne vil ha sine egne høydepunkter å se frem til. Ved to anledninger, 30. juni og 26. oktober, vil Jupiter og Venus ligge tett inntil hverandre på himmelen, noe som blir et praktfullt syn.

I 2015 kommer det ikke minst til å være hele tre totale formørkelser: to av månen, og én av sola. Først ute er solformørkelsen, som sammenfaller med årets vårjevndøgn, 20. mars. Døgnet der dag og natt er like lange.

Det er kun svært få steder på jorda man kan se den fulle formørkelsen i all sin prakt, men dette er til gjengjeld like i vårt eget nabolag: Det beste stedet å se den er på Svalbard!

Etter sigende er alle Svalbards hotellsenger booket for lengst, men dersom sjansen byr seg er dette noe du bør prøve å få med deg. Sett fra Spitsbergen vil formørkelsen vare i to og et halvt minutt.

Totale solformørkelser er relativt sjeldne. Det forutsetter at månen er perfekt plassert mellom sola og jorda til å dekke hele solskiven, og dermed blokkere lyset fra stjerna. Det kommer en ny formørkelse ett år senere, men denne vil bare være synlig midt i Stillehavet.

Her fra fastlandet får vi ikke en like god vinkel den 20. mars. Men vi kan også se en delvis formørkelse, som også er en hendelse det er vel verd å få med seg.


Den første av måneformørkelsene skjer 4. april, og vil være synlig fra Stillehavet, og et stykke inn på kontinentene på hver side: Amerika og Asia. Med sine 4 minutter og 43 sekunder er dette for øvrig den korteste måneformørkelsen siden 1529!

Tidlig om morgenen den 28. september har vi en bedre mulighet. Da kommer nemlig en måneformørkelse som vil være synlig fra Europa idet månen er på vei ned over himmelen. Herfra kan vi se det hele, og det vil vare i 72 minutter.

NB: Husk at du aldri skal se rett på sola uten solformørkelsesbriller eller annen beskyttelse.

Les også: Wow! Denne kortfilmen tok pusten fra oss. En flottere visjon for solsystemet vårt har du nok aldri sett

 

Fremtiden til mennesker i rommet

På senhøsten 2014 gjennomførte NASA en vellykket test av Orion, fartøyet som etter planen skal ta mennesker til Mars. Det er lenge til en reise til den røde planeten faktisk kan gjennomføres, men nå i 2015 vil det bli gjort viktige forberedelser.

I løpet av våren skal NASA bestemme seg for hvordan de skal gjennomføre det som høres ut som en helskrudd plan: de skal fange en asteroide, med et ubemannet fartøy, som de skal bære med seg og sende inn i en bane rundt månen. Dette prosjektet skal starte cirka 2019.

Når asteroiden er fanget, skal astronauter sendes opp med Orion for å studere den. Dette skal skje i løpet av 2020-tallet, som en svenneprøve før turen går til Mars omkring ti år senere.

Skal vi komme oss til Mars, må vi også vite mest mulig om effektene av å oppholde seg i rommet over tid. 27. mars skal amerikaneren Scott Kelly og russiske Mikhail Kornienko derfor sendes til Den internasjonale romstasjonen for det som blir det hittil lengste oppholdet på stasjonen.

De to skal tilbringe et helt år i bane rundt jorda. Russland har allerede hatt astronauter i rommet over et år eller mer på 80- og 90-tallet, men dette er første gang det skjer på ISS, og med en amerikansk astronaut. Begge de to er veteraner med lang erfaring med å tilbringe tid i rommet.

 

Dette er bare toppen av isfjellet blant alt som skjer i astronomien i år. Både Kina, Japan, Russland og Den europeiske romfartsorganisasjonen har en rekke spennende prosjekter på gang, og NASA er så travle som alltid.

Vi kan spesielt nevne at Rosetta-oppdraget forsetter å hente komet-data; at NASAs Messenger-fartøy skal smelle inn i Merkur etter å ha studert den innerste planeten i flere år, og – her på jorda – at partikkelakseleratoren LHC skal starte opp igjen med dobbel styrke etter å ha vært stengt for oppgradering de siste årene.

Følg med her på natgeobloggen.no gjennom året for alle høydepunktene underveis!

Hva gleder du deg til å følge med på i 2015? Del det med oss i kommentarfeltet.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.

En tanke på "Verdensrommet i 2015: Her er hendelsene vi gleder oss mest til"

  1. Asteroidebeltet som ceres befinner seg i ligger mellom mars og jupiter, ikke mars og jorda 🙂

Kommentarfeltet er stengt