Kan datamaskiner noen gang bli i stand til å tenke selv? Vil de kunne improvisere og resonnere, lik menneskehjernen – i stedet for utelukkende å følge forhåndsprogrammerte algoritmer?

Disse spørsmålene har opptatt både vitenskapsfolk og forfattere i flere tiår.

Den som først forutså ankomsten av en virkelig kunstig intelligens var Alan Turing (1912 – 1954). Historien om Turing er en av de mest fascinerende, men også dypt tragiske, biografiske beretningene fra det 20. århundre. Han er en person som fortjener å være adskillig mer berømt enn han er.

Det er i ferd med å forandre seg. En Hollywoods mest omtalte filmer i år, «The Imitation Game», kommer endelig på norske kinoer i romjula. Benedict Cumberbatch spiller Turing i filmen, som er regissert av norske Morten Tyldum.

Satt på spissen, så er det to ting vi kan takke Alan Turing for: at vi har datamaskiner, og at verden ikke er styrt av nazister.

Han la altså ikke bare grunnlaget for dagens datamaskinteknologi, men han var også ansvarlig for å redde sannsynligvis hundretusener av liv under den andre verdenskrig, gjennom å knekke tyskernes vanskeligste kode.

Som YouTube-kanalen SciShow sier det i sin hyllest (se video nedenfor):

– Alan Turing. Jeg vet at du ikke kan høre meg, men takk for denne vidunderlige verdenen uten nazister og full av datamaskiner, som du har vært med på å skape. Og jeg er lei for at verden var så forskrudd den gangen.

Det de viser til er at Turing, tross alle disse bragdene, led en utrolig sørgelig skjebne etter krigens slutt. Han ble straffeforfulgt for «grov uanstendighet» – fordi han var homofil. Etter å ha blitt tvunget på «behandling» (for å slippe fengsel), tok han sitt eget liv i 1954.

«The Imitation Game» handler om hvordan Alan Turing og hans hemmelige gruppe på Bletchley Park løste Nazi-Tysklands krypteringsmaskin, Enigma – koden som skulle være umulig å knekke. At britene deretter kunne lese konfidensielle tyske beskjeder kan ha kortet ned krigen med to år.

Turing knakk Enigma ved å lage en enda mer avansert maskin – rett og slett en tidlig datamaskin. Det er på dette feltet at han har blitt stående igjen som en pioner: mannen bak moderne datavitenskap. Enigma-krypteringen ble endret hver dag, men Turings maskin kunne hver dag lete seg frem til den nye nøkkelen.

– Det som er interessant med Turing er hans driv mot å gjøre alt algoritmisk og kalkulerbart [computable], sier S. Barry Cooper til Sloan Film & Science. Cooper er professor i matematikk ved universitetet i Leeds, og forfatteren av boka «Alan Turing: His Work and Impact».

Les også: Kan datamaskiner ha følelser, og vise kjærlighet?

Benedict Cumberbatch som Alan Turing i «The Imitation Game», foran maskinen som knakk Enigma.

Benedict Cumberbatch som Alan Turing i «The Imitation Game», foran maskinen som knakk Enigma.

Etter krigen la Turing også grunnlaget for kunstig intelligens som et eget forskningsfelt, i stor grad gjennom publiseringen av «Computer Machinery and Intelligence» i 1950. Her formulerte han testen som bærer hans navn: Turing-testen.

Testen står igjen som det målet vi setter for kunstig intelligens den dag i dag. For å bestå testen, må en kunstig intelligens kunne lure en person til å tro at de ikke snakker med en maskin overhodet, men med et annet menneske. Det er et «imitasjonsspill», kan du godt si.

I testen kommuniserer en testperson med en motpart gjennom en datamaskin, og kan stille spørsmål om alt mellom himmel og jord. Dersom dommeren ikke kan avgjøre om det er menneske eller maskin som gir svar, er testen bestått.

Ingen maskin har klart å bestå testen til nå. Men hva skjer om – eller når – vi kommer dit?

Dette er faktisk tema for en annen storfilm i år – om en mann som har et romantisk forhold til operativsystemet sitt, en kunstig intelligens som består Turing-testen med glans. Vi snakker selvsagt om den herlige «Her», som vi har skrevet om her.

Kunstig intelligens tar form i filmen «Ex Machina», som kommer ut neste år. Filmen – som blant annet er tatt opp i Norge – baserer seg på Turing-testen.

Kunstig intelligens tar form i filmen «Ex Machina», som kommer ut neste år. Filmen – som blant annet er tatt opp i Norge – baserer seg på Turing-testen.

Det er i alle fall ingen tvil om at temaet er i vinden. Kunstig intelligens er blitt et stadig hetere samtaleemne, og utviklingen skjer stadig fortere.

De lærde strides om hvorvidt den noen gang kan bli «menneskelig» i noen nevneverdig grad, altså kunne løsrive seg fra forhåndsprogrammeringen. Likevel er det mange som frykter at noe farlig skal skje – se bare på filmer som «The Matrix» eller «The Terminator», der den intelligente datamaskinen er menneskets verste fiende.

Kunstig intelligens kan også lede til en rekke vanskelige, etiske dilemmaer. Det kommer faktisk enda en storfilm om temaet, også denne med et norsk anstrøk. «Ex Machina» (bildet over) har ikke norsk regissør, men er til gjengjeld filmet blant annet i Norge.

Dette er en science fiction-film som utforsker forholdet mellom menneske og robot, idet disse blir så like at det er vanskelig å trekke klare skiller. Her er det ikke vanskelig å skimte Alan Turings arv og fortsatte relevans: Turing-testen nevnes helt eksplisitt som et premiss for filmen.

Når maskinenes intelligens og følelser kommer på nivå med de menneskelige, da melder dilemmaene seg fort.

Denne filmen er regissert av briten Alex Garland, som er mest kjent som manusforfatteren bak «28 Days Later», «Dredd» og «Sunshine». Sjekk forklaringen av Turing-testen i dette klippet:

En virtuell venn eller kjæreste som i «Her» og «Ex Machina» kan faktisk ha vært det endelige målet for Turing selv.

Han etterlot seg ingen dagbøker eller lignende, så det er umulig å vite hva han tenkte, men det er tydelig at han var utilpass, annerledes – og ensom. Hans datamaskin kan ha vært et forsøk på å skape en intelligens som fungerte på samme måte som ham selv, som kunne forstå ham.

– Jeg tror Turing ville at alt skulle være en Turing-maskin. Han ville gjøre alt helt klart og entydig. En søken etter kontroll og en høyere orden er gjennomgående i karrieren hans, sier Cooper.

Turing var ikke bare en spesiell personlighet (glimrende portrettert av Benedict Cumberbatch i filmen), men legningen hans gjorde det ekstra vanskelig for briten.

– Jeg har korrespondert med en homofil matematiker, og vi har undret hvordan seksualiteten hans kan ha påvirket vitenskapen. Du kan si reduktive ting om dette. Men vi har en følelse av at det finnes en sammenheng. Personligheten er en del av vitenskapen, så du ville ikke hatt vitenskapen om ikke Turing var Turing.

Les også: Hitlers mytiske slott i alpene inspirerte denne filmklassikeren. Her er den virkelige historien

turing2

Det er to grunner til at Turing ikke har blitt et mer kjent navn. For det første var arbeidet under krigen strengt konfidensielt. For det andre ble han i 1952 fratatt sin sikkerhetsklarering, og straffeforfulgt for grov uanstendighet.

Han kunne velge å gå i fengsel, eller å gjennomgå kjemisk kastering gjennom en hormonbehandling. Han gikk for «behandlingen», men fant snart ut at det også fantes et tredje alternativ. Turing tok sitt eget liv ved å spise et eple injisert med cyanid.

Det har blitt spekulert i om Apple-logoen er en hyllest til Turing, på grunn av hvordan han endte livet sitt. Men nei:

– Vi skulle så gjerne ønske at det var det! Det er bare en tilfeldighet, sa Steve Jobs da han ble spurt om dette av Stephen Fry – en av Storbritannias mest fremtredende homofile i dag.

Nedenfor kan du forresten se en BBC-film om Alan Turing fra 1996.

Denne er faktisk basert på den samme boka som ligger til grunn for «The Imitation Game», nemlig «Alan Turing: The Enigma», av Andrew Hodges. Den har derfor klare likhetstrekk til den nye storfilmen:

«The Imitation Game» har norsk premiere 1. juledag.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.