Medieomtalen rundt kunstig intelligens (AI) har eksplodert i år. Tidsånden fanges perfekt av en av årets beste filmer, «Her» – en historie satt til en nær fremtid, der en noe ensom og sentimental fyr blir forelsket i sitt splitter nye, intelligente operativsystem: Samantha.

Styrken i filmen er hvor ekte og nært dette forholdet føles.

Takket være retningen verdens virkelige teknologi nå er på vei, kan vi relatere til dem begge. Men kan vi også i virkeligheten vente oss virtuelle venner, assistenter – og kjærester?


«Her» spiller på spenningen mellom det fysiske og virtuelle. En spenning som er i ferd med å bli et eksistensialistisk spørsmål for vår tid. For vi kan se for oss scenariet i filmen, og vi kjøper det romantiske forholdet mellom Theodore Twombly  og operativsystemet hans.

Men hva sier dette om intelligens, og om kjærlighet?

Samantha er i høyeste grad del av Theo sin opplevde virkelighet. Men hun eksisterer samtidig først og fremst i den virtuelle sfæren. De er nære som elskere, men eksisterer på to ulike plan, ulike verdener.

Det finnes an analogi her som overhodet ikke handler om kunstig intelligens, men om kropp og sinn. Om hvor nære og samtidig fjern en kan være fra et annet menneske.

Les også: Robot-apokalypsen nærmer seg? Tesla-gründeren tror noe «virkelig farlig» kan skje innen fem år.

Dataspill som kombinerer kunstig intelligens og virtuell virkelighet i «Her».

Dataspill som kombinerer kunstig intelligens og virtuell virkelighet i «Her».

For snart et år siden søkte Apple om en patent som skal lese brukerens humør, eller sinnsstemning. Dette basert på hvilket innhold de bruker, for eksempel musikk, tekster og videoer. Operativsystemet «leser» humøret til brukeren – og kan deretter servere deg en treffende annonse (via RoboHub).

Kall det kynisk. Vi er likevel på vei mot teknologien vi ser i «Her», med dens avanserte AI.

Da filmen kom ut, ble det trukket paralleller nettopp til Apple, og deres virtuelle Iphone-assistent, Siri. Mannen bak den kunstige intelligensen som driver Siri, Stephen Wolfram, uttalte den gangen at den virkelige teknologien faktisk ikke er så langt bak den vi ser i filmen.

– Jeg tror ikke det er å få den kunstige intelligensen til å fungere som blir vanskelig. Den virkelige utfordringen er å definere og utforme et meningsfylt produkt, sa han til Wall Street Journal.

For i motsetning til Samantha, som er svært menneskelig, så vil en virkelig AI ha mye mer tydelige begrensninger. I form av at den er laget for å utføre konkrete egenskaper og oppgaver.

– Jeg pleide å tenke at en kan lage en slags generell AI for alle formål, som har klare og overlegene menneskelige trekk. Men det er ikke den retningen utviklingen har tatt, sier Wolfram.

Han ser for seg at en fint kan utvikle intelligenser som for eksempel kan sortere eposten din og legge frem oversiktlige sammendrag og gi konkret informasjon til brukeren. En kan også lage personliggjorte stemmer som kan kommunisere på en menneskeaktig måte, men at dette rett og slett vil være mindre praktisk enn å få servert tekst og visuelle sammendrag.

For hvor ofte bruker man egentlig Siri og andre slike tjenester?

– Hvis du spør Siri de rette spørsmålene, så gjør den en god jobb. Men spør du om feil ting, da blir det tullete, sier Peter Norvig, forskningsleder hos Google og medforfatter av boka «Artificial Intelligence: A Modern Approach», til WSJ.

Han mener vi mennesker er flinke til å lure oss selv. At når vi får en menneskeaktig respons fra en maskin, så opplever vi den som intelligent. Men det er en illusjon som fort slår sprekker.

Cortana fra «Halo»

Cortana fra «Halo»

Apple har Siri, og flere av deres konkurrenter har tilsvarende virtuelle assistenter som gjenkjenner tale og gir en muntlig og skriftlig respons på brukernes spørsmål.

I de populære «Halo»-dataspillene har hovedpersonen, Master Chief, en lignende personlig assistent – riktignok langt mer avansert – kalt Cortana (bildet over). Spillserien er eid av Microsoft, og det er dette navnet de har gitt til sin egen kunstige intelligens. Foreløpig finnes den på Windows-telefoner.

For et par uker siden slapp Microsoft en video av hvordan Cortana skal bli integrert i operativsystemet Windows 10. Dette skal komme på markedet om omtrent et år.

Akkurat som Samantha, så kan Cortana utføre kommandoer på datamaskinen, sjekke epost, legge til avtaler i kalenderen og minne om dem senere, ringe kontakter på Skype, finne informasjon på nettet, og så videre.

Men hun blir neppe en like god kjæreste.

Se demonstrasjonen her, der de riktignok understreker at dette er veldig tidlig i utviklingen:


Det finnes dem som frykter at om en AI blir selvbevisst, så vil den gjøre opprør og ta kontroll over sin egen skjebne – slik vi ser i «The Matrix», «The Terminator», «Battlestar Galactica», «2001: En romodyssé» og mye annen science fiction.

Men nettopp mangelen på «generell» intelligens gjør at flere eksperter avfeier dette som det reneste tullball. Intelligensen forblir programmert til spesifikke formål, og vil ikke forstå ideer som «ambisjoner» eller sette egne mål.

– Selv om Elon Musk er et personlig forbilde for meg, og et geni på flere nivåer, så er ikke de seneste uttalelsene hans om kunstig intelligens spesielt briljante, skrev Rob Smith i teknologibloggen TechCrunch denne helgen.

Dette etter at Musk, gründeren bak Tesla og SpaceX, sa at AI-teknologien kan gå løpsk før dette tiåret er omme.

– Han sier at AI er mer farlig enn atomvåpen, og at vi kan påkalle en «AI-demon» (hans egne ord). Min eneste forklaring er at han har sovnet mens han så på «The Terminator», skriver Smith.

Les også: Hva om du kunne prøve et annet kjønn, alder eller etnisitet? I dette eksperimentet måtte deltakerne bytte kropp.

En mindre hyggelig kunstig intelligens. Fra filmen «The Terminator».

En mindre hyggelig kunstig intelligens. Fra filmen «The Terminator».

Er det mer sannsynlig at en AI kan bli vår venn – eller kjæreste – enn altså å bli en fiende?

Det å forelske seg i en datamaskin skal kanskje ikke så mye til, når en tenker over det. Bare tenk på den følelsesmessige tilknytningen du kan få til en karakter i for eksempel et sterkt dataspill – selv om du vet at han/hun ikke eksisterer i virkeligheten.

– Folk er bare altfor ville til å antropomorfisere ting rundt seg, skulle det være kosedyr, Tamagotchi, saker i dataspill, eller hva som helst, sier Stephen Wolfram til WSJ.

Det blir vanskeligere når en spør om kjærligheten kan gjengjeldes. Kan en datamaskin «elske»?

Om den så er intelligent nok til å oppleve-, og forholde seg til en konkret person på en meningsfylt måte, så må en spørre om dette bare er avanserte algoritmer eller sann bevissthet. Selv da er det et filosofisk spørsmål hvorvidt vi kan snakke om sann kjærlighet.

Dette er vanskelig nok å ta stilling til selv mellom mennesker.


Det leder oss til enda et spørsmål: Trenger kjærligheten å være gjengjeldt, for å være verdifull? Virtuelle kjærester er jo allerede noe som finnes, bortsett fra at følelsene åpenbart går i kun én retning.

Da Sony presenterte sin satsing på virtuell virkelighet for PlayStation 4-maskinen denne høsten, brukte de en litt suspekt demonstrasjon med en ung pike i skoleuniform (videoen ovenfor). Det ledet spillnettstedet PressFire til å spørre om det er sexspill og flørtesimulatorer som skal bane vei for «virtual reality».

Gjennom å ta på VR-brillene – kalt Project Morpheus – kunne en her nemlig ta steget inn i en annen «virkelighet» og møte denne flørtende jenta.

Utviklingen av VR-teknologi for massemarkedet har eksplodert de siste par årene. Sony, Google og Samsung har kastet seg på bølgen, men selskapet som startet snøballeffekten er Oculus VR. Det startet som et lite garasjeprosjekt for noen få år siden, men Oculus ble denne våren kjøpt av Facebook, i en avtale verd to milliarder dollar.

Neste år, 2015, spås å være året der teknologien finner veien inn i de tusen hjem. Altså samme år som vi også skal få en avansert virtuell assistent på pc-ene våre, gjennom Cortana.

Med sin demo har Sony allerede hintet til muligheten for å møte virtuelle mennesker gjennom VR-teknologi. Skolejenta er selvsagt ikke «intelligent» i noen tradisjonell forstand, men med lignende teknologi kan en like fullt simulere opplevelsen av å tilbringe tid med en kjæreste.

Vi har en følelse av at kjærlighet mellom virkelige mennesker likevel ikke vil gå ut på dato med det første.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.