Hver av astronautene på Den internasjonale romstasjonen (ISS) trenger omtrent 30 kilo med vann, mat og luft – hver eneste dag. De er derfor avhengig av dyrebare forsyninger fra jorda.

Dette er en av grunnene til at det er svært dyrt og vanskelig å opprettholde liv utenfor planeten vår.

Et norsk forskningsprosjekt som har fått internasjonal oppmerksomhet denne uka kan være en del av løsningen. De skal undersøke hvordan man kan gro matplanter i rommet, og dermed bidra til å gi astronautene mat og luft. Det skriver Forskning.no.

Det aktuelle prosjektet kommer fra Senter for tverrfaglig forskning i rommet (CIRIS) ved NTNU i Trondheim, ledet av Ann-Iren Kittang Jost. De har hatt modellplanter om bord ISS siden 2006, og nå skal de forsøke seg på matplanter. Romstasjonen ser du i bildet i toppen av artikkelen.

– Jeg ser for meg at det vi jobber med kan bli grunnlaget for matdyrking på månen og Mars en gang i framtiden, sier Kittang Jost til Forskning.no.

Arbeidet blir nå en del av et samarbeid mellom EU og Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA), et nytt prosjekt døpt TIME SCALE. Dette skal blant annet ledes av NTNU-forskeren.

– Vi har ikke helt bestemt oss for hvilken matplante vi skal prøve å dyrke. Vi har diskutert dvergtomat, salat eller soyabønner, sier hun.

Med begrenset tilgang på ressursene vi er vant med her på jorda, så er det enklere sagt enn gjort å få plantene til å overleve og bære frukt.

– Det handler om å finne løsninger så man kan produsere mat på en helt ny måte. Det skal sikre mat, oksygen og rent vann. Den store utfordringen blir vann, og hvordan man skal få vann og næringsstoffene til å gå i sirkel for gjenbruk. Det trengs ny teknologi til det, sa Kottang Jost til Dagladet tidligere denne uka.

Hun tror at i alle fall en andel på 20-40 prosent av astronautenes mat kan være selvforsynt «innen få tiår», dersom en prioriterer å finne løsninger for dette.

Den berømte «jordoppgangen» sett fra månen. Skal vi i fremtiden ha baser og dyrke mat med denne utsikten? Foto: NASA/Wikimedia Commons.

Den berømte «jordoppgangen» sett fra månen. Skal vi i fremtiden ha baser og dyrke mat med denne utsikten? Foto: NASA/Wikimedia Commons.

Det er usikkert når dyrking av mat i verdensrommet kan bli aktuelt på stor skala. Men om vi skal lenger ut i rommet, så er det helt nødvendig.

Det er ikke bare dyrt og upraktisk, men kan bli umulig å ettersende forsyninger fra jorda om vi skal begi oss på lengre reiser.

Vi trenger derfor et lukket system – et levedyktig økosystem som kan gi livsstøtte til astronautene, i form av mat, vann, luft og mer. Som de skriver på Forskning.no: Idealet er at alt skal gjenbrukes, men det gjenstår å se om dette overhodet er mulig.

Jorda sett fra rommet. Foto: NASA/Wikimedia Commons.

Jorda sett fra rommet. Foto: NASA/Wikimedia Commons.

Når du ser bilder av planeten vår fra verdensrommet, er det vanskelig ikke å føle seg liten. Vitenskapsformidleren Carl Sagan er berømt for sin beskrivelse av bildet ovenfor, der jorda (merket med en blå ring) knapt er synlig, annet enn som et støvkorn eller en piksel i det store intet:

– Alle du er glad i, alle du kjenner, alle du noen gang har hørt om, ethvert menneske som har levd har gjort det på denne lille prikken, skrev han i «Pale Blue Dot».

Poenget med å skrive dette er at planeten vår er liten og skjør, og før eller siden vil vi ikke lenger kunne kalle den vårt hjem. En gang i fremtiden må vi komme oss vekk, for å overleve. Dette har vi utforsket i dybden før, og du kan lese videre her.

Når vi en gang skal kolonisere verdensrommet kan denne norske forskningen være et skritt på veien. Selv om vi har langt igjen å gå.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.