Det er kanskje en stereotypi, men det er ikke helt uten grunn at tyskere er kjent for sin effektivitet og briljante ingeniørkunst.

Like mye som kuler og granater var dette et av Tysklands fremste våpen under den andre verdenskrig. Innfløkte og enorme forsvarsstrukturer og hemmelige produksjonssentere for høyteknologiske våpen gjorde at de allierte hadde all grunn til å frykte Hitlers krigsmaskin.

I kveld klokka 21.00 viser vi serien «Nazistenes byggverk» på National Geographic Channel, og da ser vi på den konstruksjonen som helt klart var mest synlig her i Norge. Nemlig Atlanterhavsvollen.

Atlantikwall, Geschütz

Kystartilleri i Atlanterhavsvollen, 1944. Foto: Det tyske nasjonalarkiv/Wikimedia Commons. Cc-lisens 3,0-de.

Eksemplene på tysk ressurssterkhet under krigen er mange.

Blant annet utviklet de historiens første ballistiske missiler. Langdistanseraketten V2 var ikke bare et av krigens mest fryktede våpen, de la også et viktig teknologisk grunnlag for etterkrigstidens rom- og atomkappløp.

Tyskerne var også de første til å ta i bruk jetfly blant sine jagere, nemlig det avanserte Messerschmitt Me 262. En forløper til moderne jagerfly. Selv om disse ble introdusert for sent til å gjøre en stor forskjell i en krig de var i ferd med å tape.

Til forskjell fra disse var ikke Atlanterhavsvollen laget for angrep, først og fremst. Det var et forsvar. Et av de mest imponerende som noensinne er konstruert.

Festung_Norwegen1

Artilleriposisjon ved Ny-Hellesund, utenfor Søgne i Vest-Agder. Foto: Kaled Kevad/Wikimedia Commons. CC-lisens 2,0.

I Norge kan vi fortsatt finne mange rester av Atlanterhavsvollen. Likevel er det vanskelig å forestille seg omfanget av dette forsvarsnettverket, fordi mesteparten har forfalt eller blitt fjernet. Store deler ble rasert allerede i 1946, innen et år etter krigens slutt.

Vollen fulgte atlanterhavskysten hele veien fra Pyreneene til Nordishavet. Den inkluderte hele den langstrakte norskekysten, hvor det var plassert hundrevis av batterier og bunkere.

Det var Tysklands første store nederlag under krigen som gjorde dette forsvarsnettverket nødvendig. Hitlers plan var opprinnelig å invadere Storbritannia, men til tross for overlegne styrker klarte han ikke å få britene i kne. Det gjorde at de allierte ville kunne plassere en invasjonsstyrke på de britiske øyer for å true det europeiske kontinentet.

Han beordret derfor Atlanterhavsvollen for å ha en beskyttelse i vest, mens han rettet styrkene sine østover i retning Moskva. Konstruksjonen begynte i 1942 og fortsatte helt frem mot 1945.


De sterkeste forsvarsverkene var konsentrert nær den engelske kanalen i Belgia og Nord-Frankrike.

På det meste var nær en halv million arbeidere involvert i å bygge festningsverkene. De var rekruttert blant soldater så vel som krigsfanger.

Vegger og tak på bunkerne bestod som oftest av to meter tykk betong, men tykkelsen var hele fem meter ved enkelte strategiske posisjoner for å beskytte disse mot allierte bomber. Ifølge magasinet Historie var det ofte mangel på profesjonelle verktøy og arbeidere, og det tunge arbeidet ble utført manuelt med de redskapene en hadde for hånden, over 12-timers arbeidsdager.

Ant-tank_installations_Brusand

Såkalte Hitler-tenner, stridsvognhindere ved Brusand på Jæren. Foto: Kaled Kevad/Wikimedia Commons. CC-lisens 2,0.

Den norske delen av forsvarsverket er bedre kjent som Festung Norwegen. Navnet er passende. Tyskerne forvandlet i praksis norskekysten til et storstilt festningsverk.

Selv om festningen inkluderte noen baser for angrep, var dette først og fremst et forsvarstiltak. Primært bestod det av både tungt og lettere kystartilleri, supplert med nærkampvåpen og forsvar mot infanteri. Flere batterier hadde også antiluftskyts og stridsvogner.

Rester av disse anleggene er spredt langs hele kysten i Norge, og noen er godt bevart og kan besøkes.

Tyskerne la svært mye ressurser i å befeste Norge, med dette massive forsvarsnettet og hundretusener av tropper. Flere ledende tyskere, inkludert den øverstkommanderende i Norge, Josef Terboven, mente at dette var en ideell siste skanse dersom de allierte fikk fotfeste på kontinentet.

Det ville også vært svært vanskelig for de allierte å ta tilbake Norge. Likevel slo denne planen tilbake på tyskerne. Da USA og Storbritannia endelig iverksatte sin invasjon, gikk de inn i Frankrike og satte en strak kurs mot Berlin, og overså Norge fullstendig.

De opptil 400 000 soldatene stasjonert i Norge, hvorav mange ved vollen, gjorde at det var tynnere i de tyske rekkene på kontinentet. I stedet for å stoppe den allierte invasjonen, bidro de tvert imot til å gi dem en kjappere seier.

 

NB: Toppbildet er fra filmen «Saving Private Ryan».

National Geographic