Reiser du til Mumbai-området anbefaler guidebøkene deg ofte å oppsøke «Stillhetens tårn», eller dokhmaene, til tross for at de egentlig er stengt for utenforstående.

Dette er religiøse gravsteder for dagens indiske zoroastrere – også kalt parsis. Vi snakker altså om lukkede steder som blir brukt av zoroastrere til å sette ut sine døde til åtselfugler.

tower

Men hva skjer når gribbebestanden i India er katastrofalt dalende?

Håkon Tandberg, doktorgradsstipendiat i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, har fokusert på blant annet zoroastrerne – og har sett på denne sammenhengen.

– Det er ikke snakk om gravplasser i vår forstand, for liket blir plassert ute i det fri, og er det er nettopp det som gjør disse tårnene og denne praksisen så interessant, sier Tandberg.

– I følge den tekstlige tradisjonen ble likene først og fremst plassert under åpen himmel slik at solstråler kunne gjøre jobben med å skille kroppen fra bena, en skikk som allerede ble omtalt av Herodotus [rundt 400 år fvt.].

Religionen stammer opprinnelig fra Iran, men zoroastrerne rømte til India rundt 800-tallet.

Praksisen med å sette ut lik til åtselfugler må forstås ut fra religionens syn på renhet og urenhet:

– I følge den tekstlige tradisjonen blir et lik regnet som kroneksempelet på ytterpunktet av det urene – nasu – personifisert som en kvinnelig demon. Et lik representerer det ondes triumf over det gode, mennesket.

Gribbebestanden i India har historisk sett vært enormt stor, siden kuer regnes som hellige og ikke spises av mennesker. Det har gribbene levd godt på, og  åtselfuglenes rolle for å opprettholde det spesielle dokhma-systemet har vært viktig, om ikke essensielt.

Særlig i perioder med monsun, da sola ikke hjelper til med forråtnelsesprosessen.

Problemet er at gribbebestanden er blitt kraftig redusert – fra rundt 80 millioner på 80-tallet til rundt 100 000 i 2011.

Årsaken er smertestilleren diclofenac, som blir gitt til husdyr og som fører til at gribbene blir syke. Medisinen ble forbudt i India allerede i 2006, men problemet har sendt parsiene ut i en religiøs krise.

tower22

I 2006 fikk parsien Dhun Baria tatt bilder innenfra en av dokhmaene som bekreftet det ryktene sa – dårlig hygiene og det Tandberg beskriver som «hauger med lik» på grunn av en saktegående forråtnelsesprosess.

– I 2011 valgte fortsatt 90 prosent av parsiene i India å ta i bruk det gamle dokhma-systemet, men ettersom det nå kan ta opp til seks måneder før forråtnelsesprosessen er fullført setter blant annet hygieniske faktorer sterkt press på gruppen for å finne alternative måter å fullbyrdige sjelens reise til det hinsidige.

Nå er de kontemporære zoroastrierne delt. Ulike strategier er blitt tatt i bruk – som gribbekolonier i nærheten av dokhmaene, og solreflektorer for å øke solstrålenes effekt.

Mange prester, for eksempel i Mumbai, nekter å utføre dødsritualer dersom kroppene er kremert eller gravlagt. De unngår sterkt å blande elementene – som ild, jord og vann – noe som er årsaken til at prestene også har tørkler foran munnen når de tilber ilden.

INDIA-2520312

Mange mener at skikkene – mye på grunn av de spesielle forholdene i India – er utdaterte. I religionens hjemland Iran har disse dokhma-begravelsene vært forbudt i tiår allerede.

Håkon Tandberg.

Håkon Tandberg.

– Kontemporær zoroastrisme i India er et godt eksempel på møtet mellom det gamle og nye, kontinuitet og utvikling.

For de som ønsker å vite mer om zoroastrismen og parsiene anbefaler Tandberg «Zoroastrianism: A Guide for the Perplexed» av Jenny Rose, og «Zarathustra and Zoroastrianism» av Michael Stausberg.

– For et mer skjønnlitterært bidrag, les en av Rohinton Mistrys mange romaner og novellesamlinger hvor parsier er hovedpersoner, avslutter Tandberg.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.