I serien «2. verdenskrigs største angrep» på National Geographic Channel, viste vi denne uken historien om Hitlers siste bro (programmet kan sees igjen lørdag 18. oktober, kl. 13.20). Det er historien om broa Ludendorff over Rhinen, tatt av amerikanske styrker, og åsted for en hard kamp på tampen av andre verdenskrig.

Broer over de store europeiske elvene var strategisk svært viktige under invasjonen på kontinentet. Uten kontroll over broene var det vanskelig for allierte styrker å rykke innover med sine tanks, forsyninger og tunge våpen.

Det synes vi er en god anledning til å fortelle historien om en annen operasjon, som fant sted et halvt år tidligere. Som handlet om nettopp disse broene. Nemlig operasjon Market Garden, også kjent på norsk som Arnhem-operasjonen.

Om det var vellykket, mente man dette stuntet kunne forkorte krigen med et halvt år. At man skulle få en kjapp slutt på det hele, og sende soldatene hjem til jul. Men vellykket, det ble det ikke.

Langt derifra.

Det hele er fanget på film i klassikeren «A Bridge Too Far» (1977), og er treffende beskrevet av Historyonfilm.com som «en storm av feil, skjødesløshet, arroganse og dårlig planlegging».

Allerede i traileren, som du kan se ovenfor, skjønner du at dette ikke er krigens beste idé.

NB: Interessert i både film, tv og historie? Følg med her på National Geographic-bloggen for ukentlige artikler om hvordan historien og populærkulturen går overens. 

Parachute_2711447b

I september 1944, etter den vellykkede invasjonen i Normandie, var det liten tvil om hvilken retning krigen gikk. Tyskland var klemt mellom den allierte invasjonsstyrken i vest, og den røde armé i øst.

For to rivaliserende generaler ble det en konkurranse. Hvem kunne nå Berlin først? Britiske Bernard «Monty» Montgomery og amerikaneren George S. Patton hadde begge utmerket seg med viktige seire gjennom krigen, og ønsket å lede fremstøtet mot hjertet av Tyskland.

Som øverstkommanderende for hele kampanjen, valgte Dwight Eisenhower å støtte Monty, da briten kom med et dristig forslag om et raskt og dramatisk fremrykk inn i tysk territorium. Det som skulle bli kjent som operasjon Market Garden.

Det var krigens største luftbårne operasjon – større enn D-dagen. Nesten 4000 fly og glidefly fulle av soldater tok til luften fra luftstriper i Sør-England, og slapp troppene sine over Eindhoven, Nijmegen og Arnhem.

Les også: Han fikk sine egne menn henrettet, og familiene fikk én franc i erstatning

Målet var altså å sikre de viktige broene over Maas og Rhinen. De flybårne troppene var «Market», og bakkestyrkene «Garden».

Bakkestrykene skulle punktere de tyske linjene, storme frem og skape en korridor på 100 kilometer inn i fiendtlig territorium, for å avløse fallskjermjegerne. Ved å holde hovedveien og disse strategiske broene, ville de allierte dermed ha sikret seg en vei rett inn i Tyskland.

Det var i alle fall planen. Du får den ikke bedre oppsummert enn i denne talen til Edward Fox:

Filmen «A Bridge Too Far» er et prakteksempel på uttrykket «man lager dem ikke slik som dette lenger». Det er en storslått produksjon som virkelig får frem det enorme omfanget av operasjonen, og hvor håpløst dårlig planlagt den var.

Den er basert på boka ved samme navn, av Cornelius Ryan, og regissert av Richard Attenborough, som dessverre nylig har gått bort (han er kjent for yngre generasjoner som mannen bak en viss fornøyelsespark på Isla Nublar – nemlig rollen som John Hammond i «Jurrasic Park»).

Han hadde med seg et stjernelag av skuespillere – en utrolig imponerende rolleliste som inkluderte Sean Connery, Michael Caine, Edward Fox, Gene Hackman, Anthony Hopkins, James Caan, Robert Redford, Elliot Gould, Maximilian Schell, Laurence Olivier – og vår egen Liv Ullmann.

Filmen forenkler den komplekse historien litt for at den skal fungere nettopp som en film – og den tar noen kreative friheter for at ingen av stjernene skal komme for dårlig ut av det. Men for de krigsinteresserte er den vel verd å se, som en sjeldent omfattende og påkostet affære.

Les også: Hitlers mytiske slott i Alpene inspirerte denne filmklassikeren. Her er den virkelige historien

Et av de store problemene med operasjonen, som filmen (og boka) henter sin tittel fra, var nettopp at man gikk «en bro for langt». Dette var broen ved Arnhem i Nederland. Her gikk alt galt.

I sin iver etter å nå Tyskland ignorerte den allierte ledelsen advarsler (og fotografier) fra nederlandske opprørere om at tyske styrker hadde stoppet å trekke seg tilbake. De hadde, nærmere bestemt, stoppet i Arnhem. Det var ikke en knekt tysk styrke på retretten som ventet fallskjermtroppene der. Det var to panserdivisjoner.

Soldatene ble sluppet i tre omganger over en mil utenfor byen, for å unngå antiluftskytset i Arnhem. Her ignorerte de nok en advarsel, nemlig at dette ville være altfor langt unna til å overraske de tyske styrkene og ta broen.

Det hele ble en smørje av uhell og dårlige beslutninger, der soldatene kom vekk fra hverandre og fra sine overordnede, og bare en liten gruppe noensinne nådde frem til broen. Resten hadde nok med å kjempe mot den tyske motstanden utenfor byen. Av nær 10 000 soldater under general Roy Urquhart i Arnhem, ble over 7000 skadet eller drept, mens to tusen klarte å snike seg unna og gjøre retrett i natten, etter ni dagers kamp.

Fallskjermjegerne som nådde broen – gruppen til Anthony Hopkins i filmen – kjempet tappert og holdt én side av broen, men uten forsterkninger måtte de også gi tapt til slutt.

Hvis de kjempet i ni dager – hva så med bakkestyrkene som skulle avløse dem innen 48 timer?

Forsterkningene nådde aldri frem. De hadde mer enn nok med de andre broene på veien.

Spesielt kampen om broen ved Nijmegen var intens, og her finner vi en av filmens mest minneverdige sekvenser. Det er en aksjon som ble kalt «lille Omaha», siden det minnet om den kostbare Omaha Beach-landgangen under D-dagen.

Filmens manusforfatter, William Goldman, har skrevet om sekvensen i boka «Adventures in the Screen Trade», der han forteller at hendelsen er blitt kalt «krigens aller mest heroiske bragd» av en britisk general.

Den mest effektive måten å ta en bro på, er å angripe fra begge sider samtidig. Ved Nijmegen var tyskerne så godt plassert på broen at angrep mot én side var et tapsprosjekt. Så det ble avgjort at en gruppe soldater skulle sendes over med båter om natten, og flankere fienden. Men det var enklere sagt enn gjort.

Som vi ser i filmen, så kom ikke båtene frem før langt etter daggry. Og de var vel ikke verdig navnet «båter», for den saks skyld. Det var noen sammenleggbare, skjøre saker som attpåtil manglet mange av årene. I disse måtte soldater padle over i dagslys, med riflene sine som årer, mens allierte tanks skjøt over elven for å dekke dem i røyk.

Det var bare ett problem: Det kom en sterk vind, og den blåste vekk all røyken.

Soldatene ble fullt synlige, og mange av dem falt for tyske kuler. Likevel var det en gruppe overlevende som kom seg til den andre elvebanken.

Likevel, som Goldman skriver: Det er ikke dette, i seg selv, som ble referert til som krigens mest heroiske handling. Det er derimot en god illustrasjon på hvordan film og virkelighet fungerer på forskjellig vis.

Det de ikke viser i filmen, er nemlig at en ny pulje med soldater rodde over etter den første bølgen. Båtene ble fylt opp og padlet over for andre gang, denne gangen mens tyskerne var fullstendig klar over dem, og de satt forsvarsløse der ute på elven.

bridge-boat

Utrolig nok kom de seg over – eller i alle fall mange nok av dem til at de klarte å flankere tyskerne og ta broen. Dette var krigens modigste handling, det å sette seg i en slik båt etter å ha sett hva som skjedde med kameratene.

– Hvis du så filmen, da så du Redford lede mennene sine, og det var en storslått action-sekvens. Men du så ikke den andre bølgen,  fordi selv om det var sant så visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det troverdig, skriver Goldman,

Det er ikke sånn det fungerer på film, at stjerna står og venter på tur på elvebanken. Han må være midt oppe i det som skjer, midt oppe i den første bølgen, og ikke stå og se på at de andre blir skutt til filler.

– Jeg prøvde så godt jeg kunne, men jeg klarte ikke å skrive inn den andre bølgen. Krigens mest heroiske bragd, og jeg klarte ikke å pønske ut hvordan jeg skal få den med. Moralen er vel den at sannhet er strålende, realisme er enda bedre, men troverdighet er aller best. For uten troverdighet, da forsvinner både sannhet og realisme rett ut vinduet …

Det kan diskuteres hvor godt filmen fungerer som helhet, men det er i alle tilfeller en lang rekke minneverdige scener og sterke prestasjoner av noen av det forrige århundrets største skuespillere.

worst-bridge-1977

Operasjon Market Garden endte med tilbaketrekning og store tap for de allierte.

Sammen med Ardenner-offensiven noen måneder senere, i desember (kjent på engelsk som «Battle of the Bulge») står operasjonen igjen som et av de mørkeste kapitlene for de allierte under invasjonen av kontinentet.

Verken Montgomery eller Patton nådde til Berlin først. Det var det russerne som gjorde.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.