Som med alt annet – det finnes både fordeler og ulemper ved øl. Men vanligvis er jo problemet menneskers handlinger som følger av ølinntak. Du vet, fylla har skylda og alt det der.

Men ved én anledning var det ølet i seg selv som var problemet. For ganske nøyaktig 200 år siden, da strie strømmer av alkoholholdig drikke førte til ødeleggelse og død i London-gatene.

Og det var ikke småmengder vi snakker om her: Cirka 1,4 millioner liter.

For å sette det litt i kontekst: I gjennomsnitt drikker vi nordmenn litt over 55 liter øl i året. 1,4 millioner liter tilsvarer med andre ord mengden hele Bergens befolkning drikker i løpet av ett år.

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=Hnl8qGOhKf4?rel=0]
Den 17. oktober 1814 var nok en ganske vanlig mandag i Tottenham Court Road i det som da var en av de mest fattige delene av byen. Klokken var seks på ettermiddagen, folk gikk langs gatene, da noe veldig spesielt skjedde.

For å skjønne akkurat hva hopper vi enda 29 år tilbake i tid.

I 1785 fikk nemlig The Horse Shoe Brewery en ny oppbevaringstank for porter-øl, en form for mørkt overgjæret øl de var velkjent for.

Ifølge London Times skulle tanken romme opptil 500 000 liter med øl, til en pris som tilsvarer over fem millioner kroner i dagens pengeverdi.

Tretønnen var seks meter høy, og framstod nok som en drøm for effektiv ølbrygging på denne tiden.

Snaut tre tiår seinere, like før ulykken, var nok ikke tanken like ny og i like god stand lenger – men porteren godgjorde seg likevel på høstparten der tanken stod i bryggerilokalene.

George Crick, lagersjefen på bryggeriet, hadde sett tønneband falle av tankene tidligere, faktisk hadde det skjedd opptil to-tre ganger i året «uten særlige konsekvenser».

Men da klokken nærmet seg seks hoppet et av tønnebandene av, og skapte en kjedereaksjon blant de andre øltankene i bryggeriet.

Merkelig nok var ikke murveggene bygd for å tåle såpass store mengder øl, og brast raskt under presset. Dermed stod en liten tsunami av flytende brød ut av huset, slo ut i gatene, og gjorde to boliger og en nærliggende pub til ølmarinert pinneved.

Kart over området fra 1799, med antatt ølflom merket i mørkebrunt:

beerflood

Men skadene var mer en materielle. De trange husene i området var befolket, og da de falt til bakken omkom flere.

Åtte mennesker døde i løpet av kort tid, enten av å bli kastet rundt i alkoholens vold, som pubservitrisen Eleanor Cooper – eller ved drukning, som Mary Balvey og hennes tre år gamle sønn. Øllukten skal ha hengt igjen i området i månedsvis.

Mange historier kretser rundt hendelsen. Avisen Bury and Norfolk Post skrev at ølet ikke gikk helt til spille, fordi «irske» beboere fra lavere klasser skred til verket med kopper, kar og selv hendene, for å samle opp det som var igjen i gatene. En historie sier at en niende person dermed døde noen dager senere – som følge av alkoholforgiftning.

Andre sier at området og de skadde etter ulykken luktet såpass av alkohol at andre pasienter beskyldte sykehuset for å holde igjen øl til spesielle gjester.

Lite sannsynlige, men underholdende sidehistorier likevel.

Men hvem fikk egentlig skylden for dette? Ikke fylla, ikke mennesker, men Gud! Rettssaken mot bryggerieier Edward Meaux ble avgjort ved å vise til den juridiske termen «Act of God» – vanligvis brukt ved naturkatastrofer – noe som førte til at både bryggeriet og konstruktørene ble fritatt for skyld.

Selskapet fikk til og med tilbake skatteutgiftene de allerede hadde betalt for ølen, noe som førte til at de kunne fortsette bryggingen til de flyttet ut av området i 1922.

I dag står Dominion Theatre (kjent for musikalen «We Will Rock You» og – inntil nylig – en statue av Freddie Mercury) på stedet, og en pub i nærheten feirer hvert år med en spesialbrygget porter for anledningen.

Men denne går altså i tørste struper, ikke i flommende ut i gaten.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.