Her i Norge forbinder vi ikke en terning bare med tilfeldigheter. Den kan like gjerne markere en bevisst avgjørelse, for eksempel om vi ville belønne tv-serien «Rome» med terningkast seks.

Begge betydningene er tilstede i den berømte, lille frasen som tilskrives Gaius Julius Caesar, idet han stod ved det som skulle vise seg å være en korsvei for verdenshistorien: Alea jacta est.

Terningen er kastet.

– Bare som spiller, og med en spillers lidenskap, klarte Caesar endelig å beordre sine menn fremad. Risikoen var altfor stor til å foreta en rasjonell vurdering, og dessuten altfor uberegnelig, skriver historikeren Tom Holland i boka «Rubicon: Romerrepublikkens triumf og tragedie».

Avgjørelsen det er snakk om, var å ta med Romerrikets 13. legion over elven Rubicon og inn i Italia, og dermed begynne en ulovlig marsj mot selveste hjertet av republikken: Roma.

Caesar var klar over at det ville ha store konsekvenser å krysse elven, men lite kunne han vite at man skulle fortelle denne historien i tusener av år, som det øyeblikket som markerte begynnelsen på slutten for den frie romerske republikken.

NB: Interessert i både film, tv og historie? Følg med her på National Geographic-bloggen for ukentlige artikler om hvordan historien og populærkulturen går overens. 


Tv-serien «Rome» bruker de to første episodene på å bygge opp til det øyeblikket der Caesar endelig vender mot Roma. Med sverdet i hånd, så å si.

Serien begynte i 2005 og ble kansellert etter andre sesong, et par år senere.

Det var ikke det at den ikke falt i smak. Både kritikerne og publikum var svært så begeistret. Men det ble rett og slett for dyrt. «Rome» er nemlig en av de desidert dyreste tv-produksjonene i historien, med en regning på 60 millioner kroner per episode.

Du kan se hva pengene har blitt brukt på. Romas gater og befolkning er gjenskapt med en følsomhet for detaljer som er lovprist av historikere, samtidig som seriens omfang og skala spenner over flere år, og flere store kriger, på land og vann og ulike kontinenter.

Produksjonen banet sånn sett vei for episke serier som «Game of Thrones». Sistnevnte har da også arvet flere skuespillere fra forløperen, inkludert Caesar selv (glimrende portrettert av Ciarán Hinds) – og hans morder, Brutus (Tobias Menzies).

caesar1

Handlingen er sentrert rundt Lucius Vorenus (Kevin McKidd) og Titus Pullo (Ray Stevenson), to soldater i 13. legion som i serien blir dypt involvert i flere sentrale, historiske hendelser.

Deres turbulente kameratskap gjennom serien er på høyde med det beste som har vært vist i tv-ruta, om akkurat dette så bare er ren fantasi. Likevel: Disse er faktisk løst basert på virkelige soldater som er nevnt i Caesars egne notater.

Les også: Hun er forbundet med trolldom, mystikk og sex. Nå kan Olympias’ grav være funnet.

rome-vp

De to første episodene i serien – frem til Caesar marsjerer mot Roma – komprimerer faktisk hendelser som fant sted over to og et halvt år.

Det starter med slaget ved Alesia i september i 52 f.v.t., mens kryssingen av Rubicon skjedde i januar i år 49. I serien fremstår slaget som bare en liten trefning i et skogholt, men dette er radikalt forenklet; i virkeligheten var dette en omfattende beleiring av et gallisk fort, der Caesar håpet på å sulte ut en stor, gallisk hær forenet under Vercingetorix.

Beleiringen og det påfølgende slaget var en gedigen taktisk triumf for Caesar, og tok knekken på den galliske motstanden. Alle som har lest Asterix vet at Vercingetorix måtte kaste sine våpen for (eller i dette tilfellet ) Caesars føtter:

vercingetorix

En scene helt i starten av tv-serien er slående lik den i Asterix, bortsett fra at rollene på et vis er byttet om – her står ikke den galliske adelsmannen stolt, men blir kledd naken og ydmyket.

Caesar hadde nå altså lagt under seg hele Gallia (tilsvarende dagens Frankrike). Han var blitt rik og mektig, og var samtidig populær blant folket. Der han tidligere hadde vært sett som underlegen de to andre ledende mennene i Roma, Crassus og Pompeius, var balansen i ferd med å endre seg.

Crassus – samme mann som stoppet slaveopprøret til Spartacus (tema for en fremtidig artikkel i denne serien) – døde året før Alesia, og Pompeius hadde holdt orden i Roma snarere enn å være ute og vinne ære og rikdom for republikken.

Med andre ord var Caesar i ferd med å bli Romerrikets mektigste og mest populære mann. Han hadde samtidig mer makt enn romere var komfortable med at tilhørte én person (de hadde for eksempel alltid to likeverdige statsledere, eller konsuler).

Det romerske senatet var på dette tidspunktet allerede splittet, og en maktkamp mellom Caesar og Pompeius gjorde vondt verre. Caesar skal ha foreslått at begge skulle si fra seg sine kommandoer samtidig, men det var sannsynligvis bare for å komme i godt lys. En ansvarsfraskrivelse fra det som skulle følge. Han må ha visst at forslaget ville bli avvist.

Senatet la i stedet frem en endelig dato der Caesar måtte oppløse hæren sin, eller bli betraktet som en fiende av republikken. Men tribunen Marcus Antonius, en av Caesars nestkommanderende (og en av hovedpersonene i tv-serien), la umiddelbart ned veto.

Det ble erklært unntakstilstand, og væpnet konflikt virket uunngåelig. Antonius flyktet byen.

rome

Når vi ser tilbake på historien, utkrystalliserer det seg noen få øyeblikk – noen bestemte avgjørelser – som fikk konsekvenser for all fremtid. Caesars marsj over elven Rubicon i år 49 f.v.t. var et slikt øyeblikk. Da var det ikke lenger noen vei tilbake.

Romersk tradisjon og lovverk sa at han etter endt kampanje skulle legge ned våpnene, oppløse hæren, og vende hjem i fred. Rubicon markerte ikke bare en landegrense, men derfor også en symbolsk grense. Landegrensen ble formodentlig krysset i tide og utide, men det å trosse den symbolske – det var forræderi mot den romerske stat og deres guder.

Ikke bare for Caesar, men for hver enkelt av hans legionærer.

– Foran dem rant en liten elv. På legionærenes side lå provinsen Gallia, på den andre siden Italia og veien mot Roma. Hvis de valgte den, ville soldatene i 13. legion begå en dødssynd. Ikke bare ville de krysse grensen for sin provins, de ville også bryte det romerske folks strengeste lover. I praksis ville det være det samme som å erklære borgerkrig, skriver Tom Holland.

vlc 6/10/2013 , 6:39:08 PM Rome S01E02 - VLC media player

I serien nøler ikke Caesar når han kommer til elven, men rir i tet foran hæren sin. Først virker det som serieskaperne skal la elvens betydning gå usagt, og at de bare har plassert kryssingen der som et anerkjennende nikk til dem som kjenner historien.

Men så kommer forklaringen.

Vorenus har vært slått ut, og blir båret i en vogn sammen med Pullo. Han ser ut, og ser en gutt som står og fisker i en elv. Hvilken elv? Han innser det selv:

– Rubicon! Dette er forræderi, sier han, forferdet.

En morsom tvist i serien – en av flere av denne sorten – er at det som får Caesar til å bestemme seg, er at Antonius var blitt overfalt av væpnede utenfor senatet. Men det som bare våre to (anti)helter vet, er at det egentlig var Pullo som var målet.

Episoden heter derfor, passende nok, «How Titus Pullo Brought Down the Republic». Se hele sekvensen her:

https://www.youtube.com/watch?v=oenHjrs_Wgk
Hele serien slutter da også med en lignende historisk tvist. Etter disse to første episodene fortsetter fortellingen i nesten ti år til, helt til det virkelig er over og ut for republikken. Alt sammen skjer i kjølvannet av at Caesar krysser en elv i Nord-Italia.

Da var terningen kastet.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.

En tanke på "– Terningen er kastet, sa Caesar. Så ble det borgerkrig og kaos"

  1. Pingback: Forfatterne sonet fengsel, JFK trosset demonstrasjon mot å se den. Hvorfor var «Spartacus» så kontroversiell? | National Geographic Channel

Kommentarfeltet er stengt