Det høres kanskje utrolig ut, men det er sant. Iallfall i prinsippet. Vi lar Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen og aktiv kuriosasamler, få ordet:

– På 1700- ­tallet var det noen bergenske pietister som irriterte seg over at folk plystret på gaten, forteller han.

Pietismen var en kristen tro med røtter i Tyskland, som kom til Bergen under hansatiden  – velkjent for lekmannsforkynning og motstand mot verdslige fornøyelser som dans, kortspill og plystring.

Resultatet av irritasjonen ble en lokal byvedtekt – eller en såkalt forskrift – som forbyr nettopp plystring, og som fremdeles står gjeldende i dag. Aarebrot mener at den i prinsippet fremdeles kan håndheves.

– Ja, egentlig har politiet i Bergen hjemmel for å bøtelegge folk som plystrer på gaten. Men den har ikke blitt håndhevet på rundt 200 år, tenker jeg. Det var under pietistenes tid, rettere sagt under Christian VII – mot slutten av 1500-tallet – at dette kom til.

Statsarkivar Yngve Nedrebø nyanserer bildet litt, og sier at det nok skulle mer til enn bare plystring for å få trøbbel med myndighetene. Men man kunne absolutt havne i trøbbel for å ha «giort bulder», noe en mann som ødela nattestillheten for bergenserene på denne tiden gjorde:

–  Han hadde «siden huggit oc stungit i hanns dørre oc Winduer». Han ble straffet, men rimeligvis mer for sin oppførsel etter at han hadde gjort «bulder», sier Nedrebø.

– Plystringen skal ha vært rimelig intens før den kunne vekke opp folk.

På denne tiden var det ikke lov til å plystre på søndager i hele Norge, nettopp kanskje for å unngå å påkalle djevelens verk. Men i Bergen gikk de altså et steg lenger – Aarebrot tror at bystyret nå synes forskriften er såpass morsom at de ikke vil gi slipp på den, som en bergensk spesialitet.

Plystring på gaten er forresten ikke den eneste lokale forskriften som henger igjen i vestlandshovedstaden.

Det finnes også en tønneskatt, som hadde sitt opphav i en rød tønne i åpningen på Vågen, hvor alle som passerer må legge igjen et beløp tilsvarende to stübere – en gammel nederlandsk myntenhet.

stuber

Aarebrot sier det er den eldste kontinuerlige avgiften i Nord­-Europa, en tradisjon som går tilbake til 1400­-tallet. I dag må derimot hvert ankomne fartøy må betale 1,5 øre per nettoregistertonn, som en videreføring av denne forskriften:

– Og de pengene skal gå til å ta vare på eldre sjøfolk på Nordnes.

I 1925 ble privilegiet prøvd for Høyesterett som fastslo at den ikke kunne fjernes uten at en erstatning til Sjøfarendes Aldershjem ble opprettet. I 2005 kom det inn 156 825 kroner i tønnepenger, og etter at tønnen sank i 2006 ble den hevet, restaurert og fylt med isoporkuler i 2007.

Selv sovende paragrafer er i prinsippet gjeldende fremdeles og kan håndheves – de vedtas etter fullmakt gitt i Stortinget og krever hjemmel i en lov.

At det finnes noen hjemmel i loven for et plystreforbud på gaten er høyst tvilsomt, for å si det forsiktig, og dermed vil vel aldri politiet i Bergen noensinne kunne håndheve denne lokale forskriften.

Men for bergensere som er glad i å skille seg litt fra resten av landet er det kanskje en fjær i hatten likevel.

– Dette er jo helst et sånt kuriosum som man liker å fortelle turistene om, avslutter Aarebrot.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.