Akkurat nå foregår det en omfattende arkeologisk utgraving i Hellas, et stykke nord for byen Thessaloniki. Greske arkeologer har funnet en storslått gravplass fra Aleksander den stores tid.

Graven er den største som noensinne er funnet nord i landet, et område som tilhørte datidens Makedonia – Aleksanders hjemland. Utgravingen skjer nær Amfipolis, den antikke havnen som var basen til Aleksanders flåte, foran hans invasjon av Asia.

Denne helgen ble det gjort et gjennombrudd i prosjektet: Man har funnet to praktfulle, kvinnelige statuer, såkalte karyatider. I fordums tid stod de med utstrakte armer inn mot åpningen til de indre kamrene, som for å vokte det som befinner seg på innsiden. Det skriver National Geographic.

Det er et hvilested verdig en konge – eller en dronning. Men da melder spørsmålet seg: Hvem?

Ekspertene tror det kan være en av Aleksanders nærmeste som hviler her. Kanskje en høytstående general, eller Aleksanders kone Roxana – eller, enda mer spennende, en kvinne som var med på å stake ut kursen for verdenshistorien: Moren hans, Olympias.

NB: Denne artikkelen er del av en ukentlig serie der vi ser på forholdet mellom historien og populærkulturen. Bildet viser Angelina Jolie som Olympias i filmen «Alexander» (2004). Artikkelen fortsetter under bildet.

olympias2

Helt siden antikken har en forsøkt å forstå seg på Olympias (373 – 316 f.v.t.). Hun har utvilsomt satt sitt merke på historien, men er fortsatt sløret i mysterier.

I filmen «Alexander» fra 2004 blir hun fremstilt som en mektig, men utspekulert kvinne, som flørter med trolldom så vel som med olympiske guder. I Angelina Jolies skikkelse er hun da også en trollbindende skjønnhet.

Filmen antyder blant annet – som det også har blitt spekulert i virkeligheten – at hun var medskyldig i likvideringen av Aleksanders far, kong Filip II av Makedonia. Mannen som la Hellas under seg og gjorde Makedonia til en stormakt. Det var riktignok en av kongens egne livvakter, en mann ved navn Pausanias, som utførte selve attentatet.

Det var et dødsfall som hadde store ringvirkninger. For det var dermed Aleksander, og ikke Filip, som skulle lede Makedonia mot den persiske trusselen. Og forandre verden for alltid.

Aleksander den store levde fra 356 til 323 f.v.t., og er en av historiens mest innflytelsesrike personer. Det var stjerneregissør Oliver Stone som i 2004 laget den biografiske filmen om ham, med Colin Farrell i tittelrollen. Filmen har fått blandede kritikker, men det skorter ikke på ambisjoner.

Kildematerialet er i alle fall usedvanlig rikt: Fra sin makedonske trone erobret Aleksander den kjente verden hele veien til India; han grunnla en rekke byer, inkludert Alexandria i Egypt; og han spredde den greske kulturen over et enormt område.

Hvilken rolle spilte Olympias i alt dette, i virkeligheten? Det er vanskelig å si, blant annet fordi mange kilder er fiendtlig innstilt til henne – inkludert Plutark, den greske historikeren som skrev om dem i romertiden. Olympias var åpenbart en sterk kvinne, og disse blir ikke nødvendigvis fremstilt videre rettferdig. Verken i antikken eller i dag.

Under Filip II er det vanskelig å si hva hun hadde av reell politisk innflytelse, men det er liten tvil om at hun var med på å sikre tronen for Aleksander fremfor Filips øvrige arvinger.

olympias-topp

Her var det nemlig en reell trussel for mor og sønn, som også tar mye plass i filmen. Filips ekteskap med Olympias var arrangert, og hun var neppe lykkelig; det var alltid svært turbulent.

Filip tok flere koner, og spesielt den seneste av dem, Kleopatra Eurydike, stod ham nærmere enn Olympias gjorde. Da den nye kona ble med barn, fryktet Olympias at Filip ville favorisere en sønn med henne, og dermed sette Aleksanders arv – og liv – i fare.

Eurydike fikk da også en sønn, og en datter, med Filip.

Snart etter Filips død fikk Olympias derfor disse barna henrettet, hvorpå Kleopatra Eurydike tok sitt eget liv (muligens under tvang). Det er brutalt, men på denne måten var Olympias med på å hindre borgerkrig, og å sikre Aleksanders fremtid. Såpass er historikerne enige om, selv om ikke alle vil gi henne skylden for selve kongemordet.

Når Aleksander senere la ut på tokt, skal det fortsatt ha vært korrespondanse mellom ham og moren. Kilder sier at Olympias da skal ha annonsert for verden at Aleksander var sønn av guden Zevs, snarere enn av Filip – noe vi også hører om i filmen.

Hun hevdet samtidig at hun selv, og dermed sønnen, var av Akilles’ ætt.

Olympias skal nemlig ha vært svært religiøs. Nærmere bestemt fulgte hun orfismen, en gresk mysteriekult som primært tilba guden Dionysos.

Hun skal ha vært en aktiv deltager i de orfiske ritene, kanskje til og med en prest. Dette, sammen med en generell mistro til sterke kvinneskikkelser, har nok vært med på å gi henne sitt rykte som en hekseskikkelse, assosiert med trolldom, slanger, sex og mystikk.

Angelina Jolie selv synes å ha ganske godt tak på hvem denne dama var:

Etter Aleksanders død i år 323 f.v.t. falt det store riket han hadde bygget opp sammen som en kortstokk. Den antikke verdens gullalder, Hellas’ klassiske tid, regnes for å ha fulgt ham i graven.

Det markerte samtidig starten på en ny periode, hellenismen, som var den dominante kulturen i middelhavsområdet frem til romertida.

I Makedonia og Hellas fikk Olympias en fremtredende rolle i tiden etter sønnens død. I striden om hvem som skulle tre frem som en ny leder, jobbet hun for å sikre makten for sitt unge barnebarn, Aleksander IV. Hun maktet å få den hjemlige makedonske hæren over på sin side, etter at de i utgangspunktet hadde støttet en rival.

Likevel gikk den påfølgende krigen imot dem, og verken Olympias eller Aleksander IV slapp fra det med livet. Olympias døde i 316 f.v.t., syv år etter sønnen.

Det gjenstår å bekrefte om greske arkeologer nå har funnet hennes siste hvilested.

olympias3

Karyatidene som ble funnet denne helgen er forresten ikke de eneste skattene fra utgravingen.

De har blant annet også funnet to sfinkser, altså statuer av fabeldyret med løvekropp og menneskehode. Ikke minst har graven flott mosaikk på gulvene, noe som fremfor alt vitner om stor rikdom. Det forteller historieforskeren Ian Worthington til National Geographic.

Det er ennå mye igjen å utforske i gravkammeret. Men arkeologene har liten tro på at de vil finne Aleksander selv. Etter han døde i Babylon, skal en av hans nærmeste generaler, Ptolemaios, ha sikret seg liket og tatt det med til Egypt. Det antas at det er der han ligger begravet.

Dersom graven ved Amfipolis ikke har blitt plyndret, er det likevel gode muligheter for at arkeologene kan finne ut av hvem de har funnet.

Interessert i film, tv, bøker – og historie? Følg med for ukentlige poster her på National Geographic-bloggen der vi tar for oss forholdet mellom historien og populærkulturen!

Kilder: «Olympias: Mother of Alexander the Great», av Elizabeth Carney. Plutark. Livius.org. The Second Achilles.com. The Telegraph

National Geographic

En tanke på "Hun er forbundet med trolldom, mystikk og sex. Nå kan Olympias’ grav være funnet"

  1. Pingback: – Terningen er kastet, sa Caesar. Så ble det borgerkrig og kaos | National Geographic Channel

Kommentarfeltet er stengt