Bruker vi virkelig bare 10 prosent av hjernen vår?

Denne seiglivede myten er utgangspunktet for actionfilmen «Lucy», som kommer på kino i Norge denne helgen. Tittelfiguren Lucy får nærmest guddommelige krefter i filmen, etter hvert som hun får utnyttet hele hjernens potensiale. Hvor (u)realistisk er dette egentlig?

Her kimer det i humbug-detektoren denne uken.

Les også: Kunne heltene i filmsuksessen «Guardians of the Galaxy» overlevd uten romdrakt?

«Lucy» er det seneste påfunnet til Luc Besson, franskmannen som står bak (kult)klassikere som «Det femte elementet» og «Léon».

I «Lucy» bruker han 10-prosent-myten til å la Scarlett Johanssons rollefigur få «The Matrix»-aktige krefter. Hele potensialet hennes låses opp ved hjelp av et dop, som ved et uhell kommer inn i kroppen hennes.

Snart kan Lucy lære et språk på et øyeblikk, stoppe tiden, og feie unna væpnede fiender med bare en liten håndbevegelse. Evner som tydeligvis ligger latent et sted dypt nede i nervesystemet vårt.

Dette er for øvrig langt ifra første gang at denne myten dukker opp i populærkulturen. Et annet nytt, nevneverdig eksempel er thrilleren «Limitless» fra 2011, der Bradley Cooper får låst opp hele potensialet sitt ved hjelp av en pille. Han starter med 20 prosent eller så.

Det er en fengende idé, men la oss ha det sagt med en gang: Myten har lite med virkeligheten å gjøre. Så sjansene for at telepatiske eller psykokinetiske evner ligger latente i deg, eller at du får evnen til å stoppe tiden bare du låser opp potensialet ditt, er nok dessverre forsvinnende små.

Du må klare deg med det du allerede har i topplokket – som tross alt er imponerende nok i seg selv.

Lucy-2

Menneskehjernen har pønsket ut at energi og masse er to sider av samme sak (E=mc2), og hvordan vi kan sende folk til månen. Den lar oss skrive romaner som «Ulysses» og «Don Quixote», og å komponere «Nibelungringen» og Beethovens femte symfoni.

Likevel er det noe som appellerer med ideen om at vi kunne vært enda mer. Hvor myten kommer fra er det ingen som kan si sikkert. Den kobles ofte til en feiltolkning av den innflytelsesrike psykologen William James, som mente vi ikke utnyttet det kognitive potensialet vi allerede har tilgang på.

Det er kanskje ikke rart at ideen har slått rot, uansett hvor den kom fra. Det er et håp der. For fantasien om at mennesket har et nærmest ubegrenset potensiale, er unektelig forlokkende.

I denne videoen kan du se en kompakt forklaring på hvordan hjernen fungerer, og hvorfor myten er feil:

Hjernen er selvfølgelig ekstremt kompleks, og det er ingen som hevder at vi forstår den fullt ut. Men forskning kan vise såpass mye som at hele organet er aktivt, døgnet rundt – selv når du sover.

Hjernen fungerer blant annet gjennom et nettverk av nerveceller – også kjent som nevroner – som «kommuniserer» gjennom elektriske impulser. Ikke alle nevronene er aktive samtidig, men de jobber likevel jevnlig.

Uten at vi skal bli for tekniske finnes det blant annet sensoriske og motoriske nevroner, som sender impulser henholdsvis inn til- og ut fra sentralnervesystemet. Ulike nevroner, i forskjellige deler av hjernen, aktiveres til ulike tider for å gjøre ulike oppgaver.

Bare noe så enkelt som å skjenke deg en kopp kaffe gjør at hele systemet fyres opp. En gruppe hjerneforskere bruker dette eksempelet overfor Scientific American:

Du går inn på kjøkkenet, strekker deg etter kaffekanna, heller kaffe over i en kopp, og etterlater kanskje litt plass for melk. Det krever motorikk, planlegging og beregning – eller for å si det teknisk, det krever aktivitet i bakhodelappen, isselappen, de motoriske og sensoriske nevronene, basalgangliene, lillehjernen og pannelappen.

En hel storm av impulser og hjerneaktivitet, altså. Nok til å sprenge 10-prosent-myten.

En annen nevrolog og hjerneforsker, Krish Sathian, forklarer i videoen nedenfor at vi «bruker hele hjernen mye av tiden, og mye av hjernen hele tiden». Han går også spesifikt løs på evnene til Lucy:

Alt dette vet vi blant annet takket være moderne teknologi som lar oss observere en persons hjerneaktivitet direkte. Det finnes ulike teknikker for å skanne hjernen på denne måten, hvorav MRI (magnetresonanstomografi) kanskje er den mest kjente.

Men selv om vi ikke hadde hatt slike teknologiske verktøy, så kunne vi resonnert oss frem til andre grunner for at 10-prosent-myten ikke skulle være sann. Et organ som knapt nok blir brukt, gir for eksempel ingen mening fra et evolusjonært synspunkt.

Det er utrolig krevende for kroppen å opprettholde aktiviteten – og potensialet for aktivitet – i nervesystemet. Faktisk bruker hjernen hele 20 prosent av kroppens energi, selv om den bare står for omkring to-tre prosent av kroppsvekten.

Balansen mellom inntak og bruk av energi, i forhold til hjernestørrelse, har blitt finjustert gjennom hundretusener av år, og det er en nøkkel til hvorfor vi mennesker er såpass smarte som vi er. Om 90 prosent av volumet var bortkastet, ville denne størrelsen, og energibehovet, snarere vært et handicap.

Dersom myten virkelig stemte, ville den aktive delen forresten være omtrent på størrelse med hjernen til en sau. Liten nok til at en bøtte over hodet er et uoverkommelig problem:

Trodde du myten var sann? Slapp av, du er i godt selskap: To av tre amerikanere tror på myten, viser en studie. En annen studie ble gjort blant skolelærere i England og Nederland, der nesten halvparten trodde dette var sant – og antageligvis har formidlet det videre.

Når vi får høre om premisset i «Lucy», så kommer det fra karakteren til Morgan Freeman. Han spiller en forsker som har viet livet til å studere hjernens potensiale.
Freeman er en mann som bør vite bedre, som en belest og uttalt vitenskapsentusiast.

Han har til og med ledet sitt eget vitenskapsprogram på tv, nemlig «Through the Wormhole».

lucy-3

Det er ikke dermed sagt at det er hans egne meninger vi får høre i filmen, men det er en situasjon som er symptomatisk – at en autoritetsfigur serverer fengende og interessante, men til syvende og sist, feilaktige opplysninger.

Så er jo dette bare en underholdningsfilm, da. Men kanskje det er med på å redusere folks hjerneaktivitet til 10 prosent? Hvem vet.

Del dine tanker (fra hele hjernen!) i kommentarfeltet.

Denne artikkelen er del av en ukentlig serie der vi tar på oss vitenskapsbrillene og ser på film, bøker, tv og spill, for å se om de holder vann. Om du er interessert i vitenskap og populærkultur, så følg med!

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.