Hollywood tar stadig vekk friheter når det gjelder hvordan de presenterer virkeligheten. Det er ikke så merkelig: Man forventer kanskje ikke å se en sann historie når man slår på en superheltfilm.

Likevel hender det at vi rynker litt på nesen når noe blir ekstremt urealistisk.

Her på National Geographic-bloggen vil vi jevnlig ta på oss vitenskapsbrillene og se på blant annet film, tv, bøker og spill, for å se om de holder vann. Ikke for å pirke – men fordi Hollywood og vitenskapen kan inspirere hverandre, og fordi det finnes flust med skatter og spennende historier å hente fra begge.

OBS: Artikkelen inneholder noen filmbilder som ikke er egnet for barn, samt noen knøttsmå spoilere for «Guardians of the Galaxy» og andre science fiction-filmer. Les videre på eget ansvar!

Snart 160 000 har sett «Guardians of the Galaxy» på kino i Norge. Det er en superheltfilm i Marvel-universet, som har fått gode kritikker både her til lands og internasjonalt.

Ved to anledninger i denne filmen er det karakterer som får seg en svipptur ut i verdensrommet, uten romdrakt.

Hovedpersonen Peter Quill – eller Star-Lord, som han liker å kalle seg – har riktignok på seg en maske mesteparten av tiden, som antageligvis skal være svært teknisk avansert og forsyner ham med rent oksygen. Men det er også alt som finnes av beskyttelse.

Er dette et stunt de kunne klart i virkeligheten – eller ville de bli stekt, kokt og fryst på en gang? Eller simpelthen eksplodert, sånn det ofte skjer i andre filmer?

For på film skjer gjerne noe sånt som dette:

total_recall_1990_funny_death

Eller dette:

mars3

Det første bildet er fra «Total Recall» (1990), der skurken blir slengt ut ubeskyttet på overflaten av Mars. Han får det ganske kjipt, ganske fort.

Det andre er fra utenfor samme planet, fra «Mission to Mars» (2000), der en av figurene blir redusert til en blåfrossen ispinne så snart han tar av seg hjelmen.

Ingen av disse er særlig realistiske – heldigvis. Faktisk treffer de ganske mye bedre i «Guardians of the Galaxy».

Kommer du i denne situasjonen har du nemlig sjansen til å overleve. Men bare dersom du tar visse forholdsregler, og kommer deg i sikkerhet igjen litt brennkvikt.

guardians-of-the-galaxy-zoe-saldana-chris-pratt21

Verdensrommet kan oppsummeres i to ord: Det er tomt og kaldt.

Så om romskipet ditt er i ferd med å falle fra hverandre, romdrakta er kaputt, og du må bykse gjennom rommet til en trygg kapsel, så tenker du kanskje at saken er biff: Det er bare å ta på seg noe varmt, og holde pusten. Logisk?

Vel, en ullgenser ville neppe betydd noe fra eller til. Og å fylle lungene med luft er faktisk det aller, aller dummeste du kan gjøre. Er det én ting du skal huske dersom du er redd for å havne i denne situasjonen, så er det tvert imot dette: Ikke hold pusten!

Dette er fordi væsker og gass oppfører seg forskjellig ved ulikt trykk. For eksempel vann: Der det koker ved 100°C ved havoverflaten, så begynner det å boble allerede ved omkring 90°C om du fyrer opp en primus på toppen av Galdhøpiggen, der det er tynnere luft.

På samme måte vil ikke lenger stoffene du er laget av oppføre seg som de pleier når du ikke er omgitt av atmosfærisk trykk. Det kanskje farligste er at lufta du har innabords vil øke i volum. Da er det veldig dårlige nyheter for deg om lungene allerede er fulle, for de vil fortsette å ese ut, til det brister.

Det første og viktigste du kan gjøre for å kjøpe deg tid, er derfor å puste ut. Så kommer du fra det med lungene i behold, og kanskje livet.

Ikke bare lungene, men også andre myke organer i kroppen vil utvide seg når væsker fordamper og gasser utvider seg. Resultatet er at du blåser opp som en ballong, og eser ut – inntil dobbel størrelse! Litt som Violet fra «Charlie og sjokoladefabrikken»:

De gode nyhetene er at du ikke eksploderer, siden huden er såpass solid at den til syvende og sist holder alt på plass. Flaks!

Den andre gode nyheten er at blodet ditt ikke kommer til å koke, slik det noen ganger blir hevdet. Trykkforskjellen gjør riktignok at nitrogenet i blodet danner små gassbobler som hemmer blodsirkulasjonen, og gir smerter i leddene. Kjent for dykkere og astronauter som «the bends».

Det siste kan du derimot motvirke ved å puste inn ren oksygen en stund før du kaster deg ut – dersom du har tid til å planlegge. Ren oksygen kan rense ut nitrogenet fra kroppen din, nemlig. Astronauter puster inn ren oksygen en stund før de drar ut av skipet (i drakter), for å unngå disse symptomene.

Alt dette kan forskere finne ut når de kjenner kroppen og fysikkens lover. Noen av de andre konsekvensene av å eksponeres for et vakuum kjenner vi derimot til på grunn av noen mindre hyggelige eksperimenter med hunder og sjimpanser, som ble gjort i Texas på 60-tallet.

Akkurat hvordan hundene reagerte skal vi spare dere for, men så lenge de slapp ut av vakuumet innen omkring 90 sekunder, så fikk de tilbake pusten, bevisstheten, synet og resten av kroppsfunksjonene etterpå.

Bevisstheten beholder du nemlig ikke lenge: Om du har blitt kastet ut i rommet er det anslått at du har omkring ti-tolv sekunder på deg til å gjøre det du skal, før det svartner. Du vil ha det forholdsvis ubehagelig, men være våken og fungere kognitivt på denne tiden.

Når du slokner etterpå, er det fordi hjernen bruker opp oksygenet i blodet. I denne nesten-ulykken fra en NASA-test av romdrakter i vakuum, kan du se hvor fort det går:

Om du blir reddet i løpet av 30 sekunder kan du slippe unna uten varige mén, akkurat som du ser i klippet over. Du vil sannsynligvis overleve et helt minutt, eller til og med 90 sekunder alene i rommet. Men det vil neppe være behagelig etterpå.

Da sjimpanser ble testet etter hundene, evnet de forresten å overleve i tilnærmet vakuum vesentlig lengre enn de firbeinte. Apene overlevde etter å ha vært utsatt så lenge som tre og et halvt minutt.

Om du ennå ikke er overbevist om at det er lurt med en romdrakt når du skal utenfor atmosfæren, så er det mer enn nok av andre ting som kan ta knekken på deg der ute. Kulda, for eksempel, ned til negative 270°C.

Akkurat her er vakuumet riktignok på din side: Siden det knapt finnes noe der ute til å reagere på kroppsvarmen din og lede den vekk fra deg, vil du kjøles ned mer langsomt enn du ville gjort i vinterblesten her nede på bakken. Vakuumet fungerer rett og slett som isolasjon.

Unntaket er de områdene der luft og væsker unnslipper: Du blir fort forferdelig kald på nesa og tunga, for eksempel. Scenen fra «Mission to Mars» har uansett lite med virkeligheten å gjøre.

På den andre siden så har du også UV-strålinga fra sola å bekymre deg for, som du ikke vil ha særlig godt av, eller i det hele tatt overleve i større doser.

guardians-promo-shot-guardians-of-the-galaxy-just-can-t-stop-breaking-records

Så, ville Peter Quill og Gamora overlevd sin lille utflukt i «Guardians of the Galaxy»? Situasjonen er nok overdrevet – men antageligvis ikke umulig heller. Det er tegn til at de begynner å svelle og fryse, og det går relativt kort tid før de blir reddet.

Vår dom er at utfluktene deres i det mørke rommet er på grensen til å være troverdige.

Skal du finne noe fra Hollywood som også treffer ganske bra, så har de gjort leksene i «2001: A Space Odyssey» (1968) og «Sunshine» (2007) – to svært gode, om litt forstyrrende science fiction-filmer.

En lignende situasjon forekommer forresten også i fjorårets store kritikerfavoritt, «Gravity». Nemlig i drømmesekvensen der George Clooney-karakteren åpner døra på Sandra Bullocks romkapsel, der hun sitter ubeskyttet.

Det er flere vitenskapelige problemer både med denne scenen og resten av filmen, men om hun ikke ble sugd ut i rommet av den plutselige trykkforskjellen, så kunne Bullock ha overlevd.

Interessert i hvordan popkulturen og virkeligheten henger sammen? Følg med her for ukentlige poster der vi blant annet ser på film, tv, bøker og spill med vitenskapsbrillene på nesa. Del gjerne dine egne observasjoner, tanker og ønsker i kommentarfeltet.

Kilder:

SlateDamninteresting.comScientificamerican.comCurious.astro.cornell.edu, Geoffreylandis.comSmithsonianmag.comNasa.gov

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.